Lovens ofre er skygge og kan ikke ta bort synd

1

For loven har bare en skygge av de kommende goder, ikke selve bildet av tingene, og kan aldri ved de offer som de stadig bærer fram år etter år, gjøre dem som kommer fram, fullkomne.

2

Ville de ellers ikke ha opphørt å bli båret fram? For de som tjente, ville ikke lenger hatt noen bevissthet om synder etter å ha blitt renset én gang.

3

Men i disse ofrene er det hvert år en påminnelse om synder.

4

For det er umulig at blod av okser og bukker kan ta bort synder.

Kristus kommer for å gjøre Guds vilje med sitt legeme

5

Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme har du beredt meg.

6

Brennoffer og syndoffer hadde du ikke behag i.

7

Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om meg - for å gjøre din vilje, Gud.

8

Først sier han: Offer og gave og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og hadde ikke behag i - slike som bæres fram etter loven.

9

Deretter sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje, Gud. Han tar bort det første for å grunnfeste det andre.

10

Ved denne vilje er vi blitt helliggjort ved ofringen av Jesu Kristi legeme én gang for alle.

Ett fullkomment offer, i motsetning til prestenes daglige ofre

11

Og hver prest står dag etter dag og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme offer, som aldri kan ta bort synder.

12

Men denne har båret fram ett eneste offer for synder for all tid og har satt seg ved Guds høyre hånd.

13

Nå venter han til hans fiender legges som skammel for hans føtter.

14

For med ett eneste offer har han for all tid gjort dem fullkomne som blir helliggjort.

Ånden vitner om ny pakt, full forlatelse, intet mer offer

15

Og Den Hellige Ånd vitner også for oss. For etter å ha sagt:

16

Dette er den pakt jeg vil opprette med dem etter de dager, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn.

17

Og deres synder og overtredelser vil jeg ikke lenger huske.

18

Men der det er tilgivelse for disse, trengs det ikke lenger noe offer for synd.

Frimodig adgang og formaning til trofasthet, renhet og fellesskap

19

Brødre, siden vi altså har frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,

20

på den nye og levende vei som han har innviet for oss gjennom forhenget, det er hans kjød,

21

og siden vi har en stor prest over Guds hus,

22

så la oss tre fram med et oppriktig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og legemet vasket med rent vann.

23

La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som ga løftet.

24

Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppildner hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.

25

La oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men forman hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.

Alvorlig advarsel mot forsettlig synd og forestående dom

26

For synder vi med vilje etter å ha mottatt sannhetens kunnskap, da er det ikke lenger noe offer for synder tilbake,

27

men bare en forferdelig forventning om dom og en brennende nidkjærhet som skal fortære motstanderne.

28

Den som forkastet Moseloven, døde uten barmhjertighet etter to eller tre vitners utsagn.

29

Hvor mye verre straff tror dere da den fortjener som har trådt Guds Sønn under fot og regnet paktens blod, som han ble helliget ved, for urent, og har spottet nådens Ånd?

30

For vi kjenner ham som sa: Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren. Og igjen: Herren skal dømme sitt folk.

31

Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.

Husk tidligere utholdenhet, og hold fast til løftet oppfylles

32

Men husk de tidligere dager da dere etter å ha blitt opplyst, utholdt en hard kamp i lidelser.

33

Dels ble dere selv stilt til skue gjennom hån og trengsler, dels ble dere medfølere med dem som hadde det slik.

34

For dere hadde medlidenhet med meg i mine lenker og tok med glede imot at deres eiendeler ble plyndret, fordi dere visste at dere selv hadde en bedre og varig eiendom i himmelen.

35

Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn.

36

For dere trenger utholdenhet, slik at dere kan motta det som er lovt, etter å ha gjort Guds vilje.

37

For ennå en liten, liten stund, så kommer han som skal komme, og han skal ikke dryge.

38

Den rettferdige skal leve ved tro. Men dersom han trekker seg tilbake, har min sjel ikke behag i ham.

39

Men vi er ikke av dem som trekker seg tilbake til fortapelse, men av dem som tror til sjelens frelse.