Bel og Nebo faller; avgudene blir byrde og føres bort

1

Bel bøyer seg, Nebo synker sammen. Deres avgudsbilder legges på dyr og fe. Det dere bar, er lastet på som en byrde for det trette dyret.

2

De synker sammen, de bøyer seg alle. De kan ikke berge byrden, men må selv gå i fangenskap.

Gud bærer Israel fra mors liv til alderdom og frelser

3

Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som har vært båret fra mors liv, løftet fra mors skjød!

4

Like til deres alderdom er jeg den samme, og til deres hår er grått, vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil løfte dere. Ja, jeg vil bære og frelse dere.

Menneskeskapte guder laget av gull må bæres og tier

5

Hvem vil dere ligne meg med og sette meg lik? Hvem vil dere sammenligne meg med, så vi er like?

6

De øsler gull av pungen og veier sølv på vekten. De leier en gullsmed, og han lager en gud. De kaster seg ned, ja, de tilber.

7

De løfter ham opp på skulderen og bærer ham. De setter ham på hans plass, og der står han. Han flytter seg ikke fra stedet. Roper noen til ham, svarer han ikke og frelser ingen fra hans nød.

Husk det gamle; Gud alene fullfører sitt råd fra begynnelsen

8

Husk dette og stå fast! Legg det på hjertet, dere frafalne!

9

Husk de første ting fra gammel tid! For jeg er Gud, og det er ingen annen. Jeg er Gud, og ingen er som jeg.

10

Jeg forkynner enden fra begynnelsen og fra fordums tid det som ennå ikke er skjedd. Jeg sier: Mitt råd skal stå fast, og alt det jeg vil, det gjør jeg.

11

Jeg kaller rovfuglen fra østen, fra et fjernt land den mannen som fullfører mitt råd. Jeg har talt, og jeg lar det skje. Jeg har bestemt det, og jeg gjør det.

Advarsel til hardhjertede; rettferdighet og frelse nærmer seg Sion

12

Hør på meg, dere hardhjertede, dere som er langt fra rettferdigheten!

13

Jeg bringer min rettferdighet nær, den er ikke langt borte, og min frelse skal ikke drøye. Jeg gir frelse i Sion og min herlighet til Israel.