Babylon kastes i støvet og mister sitt herredømme
Stig ned og sett deg i støvet, du jomfrudatter Babel! Sett deg på jorden uten trone, du kaldeernes datter! For du skal ikke mer kalles sart og fin.
Ta kvernsteinene og mal mel! Ta av ditt slør, løft opp kjolen, blott leggen, vad gjennom elvene!
Din nakenhet skal blottes, din skam skal bli sett. Jeg tar hevn og skåner ingen.
Vår gjenløser, HERREN, hærskarenes Gud, er hans navn, Israels Hellige.
Sett deg i stillhet og gå inn i mørket, du kaldeernes datter! For du skal ikke mer kalles rikenes dronning.
Babylons ubarmhjertighet og hovmod påtales som tydelig domsgrunn
Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og ga dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet. På den gamle la du et tungt åk.
Du sa: Til evig tid skal jeg være dronning! Du la deg ikke dette på hjertet og tenkte ikke på hvordan det ville ende.
Selvsikker Babylon trues med plutselig enkestand og undergang
Så hør nå dette, du nytelsessyke, du som sitter trygt og sier i ditt hjerte: Jeg er, og ingen annen. Jeg skal ikke sitte som enke og ikke kjenne tap av barn.
Men begge disse ting skal komme over deg på et øyeblikk, på en dag: tap av barn og enkestand. I fullt mål skal de komme over deg, tross alle dine trolldomskunster og dine mange besværgelser.
Du stolte på din ondskap og sa: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap forførte deg, og du sa i ditt hjerte: Jeg er, og ingen annen.
Derfor skal ulykke komme over deg som du ikke vet å avverge. Uvær skal falle over deg som du ikke kan bøte. Ødeleggelse skal komme over deg plutselig, før du vet av det.
Trolldom og stjernetydere avsløres som fullstendig maktesløse frelsere
Stå fram med dine besværgelser og dine mange trolldomskunster som du har strevd med fra ungdommen av! Kanskje kan du ha nytte av det, kanskje kan du jage skrekk.
Du har slitt deg ut med dine mange rådgivere. La dem stå fram og frelse deg, de som deler himmelen inn, de som stirrer på stjernene, de som ved nymåne forkynner hva som skal hende deg!
Se, de er som halm, ilden brenner dem opp. De kan ikke berge seg selv fra flammens makt. Det er ingen glo å varme seg ved, ingen ild å sitte foran.
Slik skal de være for deg, de du har strevd med, dine handelsfolk fra ungdommen av. De flakker hver sin vei, og ingen frelser deg.