Se, HERRENS hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre.

Men deres misgjerninger har skapt et skille mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans ansikt for dere, så han ikke hører.

For deres hender er tilsølt med blod og deres fingre med misgjerning. Deres lepper taler løgn, og deres tunge mumler ondskap.

Ingen roper etter rettferdighet, og ingen fører sin sak med sannhet. De stoler på tomhet og taler løgn, de unnfanger ulykke og føder urett.

De klekker ut slangeegg og vever edderkoppens nett. Den som spiser av eggene, dør, og når et knuses, kommer en øgle ut.

Deres nett duger ikke til klær, og de kan ikke dekke seg med sine gjerninger. Deres gjerninger er ugjerninger, og voldsverk er i deres hender.

Deres føtter løper til det onde, og de haster for å utgyte uskyldig blod. Deres tanker er urettens tanker. Ødeleggelse og undergang følger deres veier.

Fredens vei kjenner de ikke, og det er ingen rett i deres spor. De gjør sine stier krokete. Ingen som går på dem, kjenner fred.

Derfor er retten langt fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørke! På solskinn, men vi vandrer i mulmets mørke.

Vi famler langs veggen som blinde, vi famler som om vi ingen øyne hadde. Vi snubler ved høylys dag som i skumringen. Blant de friske er vi som døde.

Vi brumler alle som bjørner og klager som duer. Vi venter på rett, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt borte.

For våre overtredelser er mange for ditt åsyn, og våre synder vitner mot oss. Våre overtredelser er hos oss, og våre misgjerninger kjenner vi.

Vi har forbrutt oss og løyet mot HERREN, vi har vendt oss bort fra vår Gud. Vi har talt om undertrykkelse og frafall, vi har unnfanget og uttalt løgnens ord fra hjertet.

Retten er drevet tilbake, og rettferdigheten står langt borte. For sannheten har snublet på torget, og rettsinn kan ikke komme inn.

Sannheten er borte, og den som viker fra det onde, blir plyndret. HERREN så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rett.

Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen forbeder. Da hjalp hans egen arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.

Han kledde seg i rettferdighet som brynje og satte frelsens hjelm på sitt hode. Han kledde seg i hevnens klær og hyllet seg i nidkjærhet som i en kappe.

Etter gjerningene gjengjelder han: vrede til sine motstandere, gjengjeldelse til sine fiender. Også kystlandene gir han gjengjeldelse.

Fra vest skal de frykte HERRENS navn, og fra solens oppgang hans herlighet. Når fienden kommer som en flod, da driver HERRENS Ånd ham på flukt.

Og en gjenløser skal komme til Sion og til dem i Jakob som vender om fra overtredelse, sier HERREN.

Og dette er min pakt med dem, sier HERREN: Min Ånd som er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn, ikke fra dine barns munn, og ikke fra dine barnebarns munn, sier HERREN, fra nå av og til evig tid.