Evig kjærlighet og gjenreisning; vaktmenn kaller opp til Sion
På den tiden, sier HERREN, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.
Så sier HERREN: Det folket som slapp unna sverdet, fant nåde i ørkenen, da Israel dro ut for å finne hvile.
HERREN åpenbarte seg for meg fra det fjerne og sa: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor har jeg dratt deg til meg med miskunn.
Igjen vil jeg bygge deg opp, og du skal bli bygget opp, Israels jomfru! Du skal igjen smykke deg med dine trommer og gå ut i dans med dem som er glade.
Du skal enda plante vintrær på Samarias fjell. De som planter, skal plante og nyte fruktene.
For det kommer en dag da vekterne på Efraims fjell skal rope: Stå opp, la oss dra opp til Sion, til HERREN vår Gud!
Gud samler restene; glede og overflod på Sion
For så sier HERREN: Syng med glede over Jakob, juble over det fremste av folkeslagene! Forkynn, lovpris og si: HERRE, frels ditt folk, Israels rest!
Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ender. Blant dem er blinde og halte, svangre og fødende kvinner, i en stor flokk skal de vende tilbake hit.
Med gråt skal de komme, og med bønner vil jeg lede dem. Jeg vil la dem vandre ved vannbekker, på en jevn vei der de ikke skal snuble. For jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
Hør HERRENs ord, dere folkeslag, forkynn det på de fjerne øyer og si: Han som spredte Israel, skal samle ham og vokte ham som en hyrde vokter sin flokk.
For HERREN har løskjøpt Jakob og forløst ham fra hånden til den som var sterkere enn ham.
De skal komme og juble på Sions høyder og strømme til HERRENs gode gaver: til korn og vin og olje, til lam og kalver. Deres sjel skal være som en vannrik hage, og de skal ikke lenger sørge.
Da skal jomfruen glede seg i dansen, unge menn og gamle sammen. Jeg vil vende deres sorg til glede og trøste dem og gi dem fryd i stedet for sorg.
Jeg vil mette prestenes sjel med det fete, og mitt folk skal mettes med mine gode gaver, sier HERREN.
Rakel gråter, men håp loves: barna vender tilbake
Så sier HERREN: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste over sine barn, for de er ikke mer.
Så sier HERREN: Hold opp med din gråt og dine tårer, for det er lønn for ditt arbeid, sier HERREN. De skal komme tilbake fra fiendens land.
Det er håp for din framtid, sier HERREN, dine barn skal vende tilbake til sitt land.
Efraims anger og Herrens barmhjertighet som far
Jeg har sannelig hørt Efraim klage: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet som en utemmet okse. Omvend meg, så vil jeg vende om! For du er HERREN min Gud.
For etter at jeg vendte om, angret jeg, og etter at jeg fikk innsikt, slo jeg meg på låret. Jeg er skamfull og ydmyket, for jeg bærer min ungdoms vanære.
Er Efraim min dyrebare sønn? Er han mitt yndlingsbarn? For så ofte jeg taler mot ham, husker jeg ham likevel. Derfor er mitt indre rørt for hans skyld. Jeg vil forbarme meg over ham, sier HERREN.
Sett veimerker; kall til retur og et nytt tegn
Sett opp veivisere for deg, reis deg merkestener! Gi akt på hovedveien, den veien du gikk. Vend tilbake, Israels jomfru, vend tilbake til dine byer!
Hvor lenge vil du vanke omkring, du frafalne datter? For HERREN har skapt noe nytt i landet: En kvinne skal omgi en mann.
Velsignelse over Juda; Herren metter de trette; profeten våkner
Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Enda en gang skal de si dette i Judas land og i dets byer, når jeg gjør ende på deres fangenskap: HERREN velsigne deg, du rettferdighets bolig, du hellige fjell!
Juda selv og alle dets byer skal bo der sammen, bøndene og de som drar omkring med sine hjorder.
For jeg har lesket den trette sjel og mettet enhver sorgfull sjel.
Da våknet jeg opp og så meg om, og min søvn hadde vært meg god.
Nye dager: bygge og plante, og personlig ansvar
Se, dager kommer, sier HERREN, da jeg vil så Israels hus og Judas hus med menneskesæd og dyresæd.
Som jeg har våket over dem for å rykke opp, rive ned, styrte, ødelegge og skade, slik vil jeg våke over dem for å bygge opp og plante, sier HERREN.
I de dagene skal de ikke lenger si: Fedrene åt sure druer, og barnas tenner ble stumpe.
Men enhver skal dø for sin egen misgjerning. Hvert menneske som spiser sure druer, hans egne tenner skal bli stumpe.
Den nye pakten: loven i hjertet og tilgivelse
Se, dager kommer, sier HERREN, da jeg vil slutte en ny pakt med Israels hus og med Judas hus,
ikke som den pakten jeg sluttet med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egypts land, den pakten de brøt, enda jeg var deres herre, sier HERREN.
Men dette er den pakten jeg vil slutte med Israels hus etter de dagene, sier HERREN: Jeg vil legge min lov i deres indre og skrive den i deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
Da skal ingen lenger lære sin neste og ingen sin bror og si: Kjenn HERREN! For de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største, sier HERREN. For jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke lenger huske deres synd.
Kosmiske ordninger garanterer Israels bestandighet
Så sier HERREN, han som gir solen til lys om dagen, og månens og stjernenes lover til lys om natten, han som opprører havet så bølgene bruser, HERREN, hærskarenes Gud, er hans navn:
Hvis disse lovene viker fra mitt åsyn, sier HERREN, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt åsyn til alle tider.
Så sier HERREN: Hvis himmelen der oppe kan måles og jordens grunnvoller der nede kan utforskes, da vil jeg også forkaste hele Israels ætt for alt de har gjort, sier HERREN.
Jerusalem bygges opp igjen og vies som hellig for alltid
Se, dager kommer, sier HERREN, da byen skal bygges opp for HERREN, fra Hananels tårn til Hjørneporten.
Og målesnoren skal strekkes videre rett fram til Garebhøyden og svinge mot Goa.
Og hele dalen med de døde legemene og asken, og alle markene bort til Kidronbekken, til hjørnet ved Hesteporten mot øst, skal være hellig for HERREN. Det skal aldri mer rykkes opp eller rives ned i all evighet.