Det ordet som kom til Jeremia fra HERREN i det tiende året til Sidkia, Judas konge, det var det attende året til Nebukadnesar.

Babels konges hær beleiret da Jerusalem, og profeten Jeremia var innesperret i vaktgården i Judas konges hus.

For Sidkia, Judas konge, hadde sperret ham inne og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier HERREN: Se, jeg gir denne byen i Babels konges hånd, og han skal innta den.

Sidkia, Judas konge, skal ikke unnslippe kaldeernes hånd, men han skal bli overgitt i Babels konges hånd og tale med ham munn til munn og se ham med egne øyne.

Han skal føre Sidkia til Babel, og der skal han bli til jeg ser til ham, sier HERREN. Selv om dere kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke ha lykke.

Jeremia sa: HERRENs ord kom til meg og sa:

Se, Hanameel, sønn av din onkel Sjallum, kommer til deg og sier: Kjøp min åker i Anatot, for du har innløsningsretten til å kjøpe den.

Så kom min onkels sønn Hanameel til meg i vaktgården, etter HERRENs ord, og sa til meg: Kjøp min åker i Anatot i Benjamins land, for arveretten er din og innløsningen er din. Kjøp den! Da visste jeg at dette var HERRENs ord.

Og jeg kjøpte åkeren av min onkels sønn Hanameel i Anatot og veide opp pengene for ham, sytten sekel sølv.

Jeg skrev kjøpebrevet, forseglet det, tok vitner og veide opp sølvet på vekten.

Så tok jeg kjøpebrevet, både det forseglede med vilkårene og bestemmelsene, og det åpne,

og ga kjøpebrevet til Baruk, sønn av Neria, sønn av Maaseja, i påsyn av min onkels sønn Hanameel og i påsyn av vitnene som hadde underskrevet kjøpebrevet, og for alle de judeerne som satt i vaktgården.

Jeg ga Baruk denne befalingen i deres påsyn:

Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ta disse brevene, dette forseglede kjøpebrevet og dette åpne brevet, og legg dem i et leirkar, så de kan holde seg i mange dager.

For så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Enda en gang skal det kjøpes hus og åkrer og vingårder i dette landet.

Etter at jeg hadde gitt kjøpebrevet til Baruk, Nerias sønn, ba jeg til HERREN og sa:

Å, Herre HERREN! Se, du har skapt himmelen og jorden ved din store kraft og din utstrakte arm. Ingen ting er for vanskelig for deg.

Du viser miskunn mot tusener og gjengjelder fedrenes misgjerning i deres barns fang etter dem. Du store og mektige Gud, HERREN, hærskarenes Gud, er hans navn.

Stor i råd og mektig i gjerning! Dine øyne er åpne over alle menneskebarns veier, for å gi enhver etter hans veier og etter frukten av hans gjerninger.

Du som satte tegn og under i Egypts land og inntil denne dag, både i Israel og blant andre mennesker, og gjorde deg et navn som det er i dag.

Du førte ditt folk Israel ut av Egypts land med tegn og under og med sterk hånd og utstrakt arm og med stor redsel.

Du ga dem dette landet som du hadde sverget deres fedre å gi dem, et land som flyter av melk og honning.

De kom inn og tok det i eie, men de adlød ikke din røst og vandret ikke etter din lov. Alt det du bød dem å gjøre, det gjorde de ikke. Derfor lot du all denne ulykken komme over dem.

Se, beleiringsrampene er kommet helt opp til byen for å innta den. Byen er gitt i kaldeernes hånd, de som kjemper mot den, på grunn av sverdet, hungersnøden og pesten. Det du har talt, er skjedd, og du ser det selv.

Og du, Herre HERREN, sa til meg: Kjøp deg åkeren for penger og ta vitner! -- enda byen er gitt i kaldeernes hånd.

Da kom HERRENs ord til Jeremia og sa:

Se, jeg er HERREN, alt kjøds Gud. Er noe for vanskelig for meg?

Derfor, så sier HERREN: Se, jeg gir denne byen i kaldeernes hånd og i Nebukadnesars, Babels konges, hånd, og han skal innta den.

Kaldeerne som kjemper mot denne byen, skal komme og sette ild på denne byen og brenne den ned, sammen med husene der de har brent røkelse for Ba'al på takene og utøst drikkoffer for andre guder for å vekke min vrede.

For Israels barn og Judas barn har bare gjort det som er ondt i mine øyne fra sin ungdom av. Israels barn har bare vakt min vrede med sine henders gjerninger, sier HERREN.

For denne byen har vakt min vrede og harme fra den dag den ble bygd og til denne dag, så jeg vil fjerne den fra mitt åsyn,

på grunn av all den ondskap Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke min vrede, de, deres konger, stormenn, prester og profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.

De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Enda jeg lærte dem tidlig og sent, ville de ikke høre og ta imot tukt.

De satte sine avskyeligheter i det huset som er kalt med mitt navn, og gjorde det urent.

De bygde offerhauger for Ba'al i Hinnoms sønns dal for å la sine sønner og døtre gå gjennom ilden for Molok, noe jeg aldri befalte dem, og som aldri oppkom i mitt hjerte, at de skulle gjøre denne avskyeligheten og føre Juda i synd.

Og nå, derfor sier HERREN, Israels Gud, om denne byen som dere sier er overgitt i Babels konges hånd ved sverd, hungersnød og pest:

Se, jeg vil samle dem fra alle de land dit jeg har drevet dem i min vrede og harme og store fortørnelse, og jeg vil føre dem tilbake til dette stedet og la dem bo trygt.

De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

Jeg vil gi dem ett hjerte og en vei, så de frykter meg alle dager, til det gode for dem og deres barn etter dem.

Jeg vil slutte en evig pakt med dem, at jeg ikke vil vende meg fra dem, men gjøre dem godt. Og min frykt vil jeg legge i deres hjerter, så de ikke viker fra meg.

Jeg vil glede meg over dem og gjøre dem godt, og jeg vil plante dem i dette landet i trofasthet, av hele mitt hjerte og hele min sjel.

For så sier HERREN: Likesom jeg har ført all denne store ulykken over dette folket, slik vil jeg føre over dem alt det gode jeg har lovt dem.

Det skal enda kjøpes åkrer i dette landet, som dere sier er øde, uten mennesker og dyr, og er gitt i kaldeernes hånd.

Folk skal kjøpe åkrer for penger, skrive kjøpebrev og forsegle dem og ta vitner, i Benjamins land og i områdene rundt Jerusalem og i Judas byer, i fjellbygdene og i lavlandet og i Negev. For jeg vil gjøre ende på deres fangenskap, sier HERREN.