Løp frem og tilbake gjennom Jerusalems gater, se og forstå! Let på dens torg om dere kan finne en mann, om det er noen som gjør rett og søker sannhet, så vil jeg tilgi henne.

Og selv om de sier: Så sant HERREN lever! Så sverger de likevel falskt.

HERRE, ser ikke dine øyne etter sannhet? Du har slått dem, men de sørget ikke. Du har fortært dem, men de nektet å ta imot tukt. De har gjort sine ansikter hardere enn stein og nektet å vende om.

Da sa jeg: Disse er vel bare de fattige, de er dåraktige, for de kjenner ikke HERRENs vei, sin Guds rett.

Jeg vil gå til de store og tale med dem, for de kjenner HERRENs vei, sin Guds rett. Men de har alle sammen brutt åket og sprengt båndene.

Derfor skal en løve fra skogen slå dem, en ulv fra ørkenen skal ødelegge dem, en leopard skal lure ved deres byer. Hver den som går ut derfra, skal bli revet i stykker, for deres overtredelser er mange og deres frafall store.

Hvordan skal jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Da jeg mettet dem, drev de hor og flokket seg i skjøgens hus.

De er som velnærte hingster om morgenen, hver vrinsker etter sin nestes hustru.

Skulle jeg ikke straffe for dette? sier HERREN. Skulle ikke min sjel ta hevn over et slikt folk?

Stig opp på hennes murer og ødelegg, men gjør ikke helt ende på henne. Fjern hennes grener, for de tilhører ikke HERREN.

For Israels hus og Judas hus har handlet svært troløst mot meg, sier HERREN.

De har fornektet HERREN og sagt: Det er ikke ham! Ulykke skal ikke komme over oss, og sverd og hungersnød skal vi ikke se.

Og profetene skal bli til vind, og ordet er ikke i dem. Slik skal det skje med dem.

Derfor, så sier HERREN, hærskarenes Gud: Fordi dere taler dette ordet, se, jeg gjør mine ord i din munn til ild og dette folket til ved, og den skal fortære dem.

Se, jeg lar et folk komme over dere langveisfra, Israels hus, sier HERREN. Det er et mektig folk, det er et eldgammelt folk, et folk hvis språk du ikke kjenner og ikke forstår hva de sier.

Deres kogger er som en åpen grav, de er alle sammen helter.

De skal fortære din høst og ditt brød, de skal fortære dine sønner og døtre, de skal fortære ditt småfe og storfe, de skal fortære dine vintrær og fikentrær. Dine befestede byer som du stoler på, skal de legge øde med sverd.

Men selv i de dagene, sier HERREN, vil jeg ikke gjøre helt ende på dere.

Og det skal skje, når dere sier: Hvorfor gjør HERREN vår Gud alt dette mot oss? Da skal du svare dem: Likesom dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.

Forkynn dette i Jakobs hus og kunngjør det i Juda:

Hør dette, du dåraktige og uforstandige folk, som har øyne men ikke ser, som har ører men ikke hører!

Frykter dere ikke meg? sier HERREN. Skjelver dere ikke for mitt åsyn? Jeg som har satt sanden til grense for havet, en evig lov som det ikke kan overskride. Selv om bølgene reiser seg, makter de det ikke; selv om de bruser, kan de ikke komme over den.

Men dette folket har et gjenstridig og opprørsk hjerte. De har gjort opprør og gått bort.

De sier ikke i sitt hjerte: La oss frykte HERREN vår Gud, som gir regn, både tidligregn og senregn, i sin tid, og som bevarer for oss de fastsatte ukene for høsten.

Deres misgjerninger har vendt dette bort, og deres synder har holdt det gode borte fra dere.

For blant mitt folk finnes ugudelige menn. De lurer som fuglefangere, de setter feller og fanger mennesker.

Som et bur fullt av fugler, slik er deres hus fulle av svik. Derfor er de blitt store og rike.

De er blitt fete og blanke. Ja, de overgår i ondskap. De dømmer ikke den farløses sak, likevel har de fremgang, og de hjelper ikke de fattige til sin rett.

Skulle jeg ikke straffe for dette? sier HERREN. Skulle ikke min sjel hevne seg på et slikt folk?

Noe forferdelig og grufullt skjer i landet:

Profetene profeterer løgn, og prestene hersker ved deres hjelp, og mitt folk vil ha det slik. Men hva vil dere gjøre når enden kommer?