Da tok Job til orde og sa:

Sannelig, dere er folket, og visdommen dør med dere!

Men også jeg har forstand, like godt som dere. Jeg står ikke tilbake for dere. Hvem vet ikke slikt som dette?

Jeg er til latter for min nabo, jeg som påkalte Gud og han svarte. Den rettferdige, den ulastelige er til latter!

Den som er nær ved å gli med foten, er en foraktet fakkel for den som sitter trygt.

Rovernes telt har fred, og de som egger Gud er trygge - de som bærer sin gud i sin hand.

Men spor bare dyrene, og de skal lære deg, og himmelens fugler, og de skal fortelle deg.

Eller tal til jorden, og den skal lære deg, og havets fisker skal fortelle deg.

Hvem vet ikke av alt dette at HERRENs hand har gjort det?

I hans hand er alt levendes sjel og hvert menneskes and.

Prøver ikke øret ord, slik ganen smaker mat?

Hos de gamle er visdom, og med livets lengde kommer forstand.

Hos ham er visdom og styrke; han har råd og forstand.

Se, han river ned, og det bygges ikke opp igjen; han stenger inne et menneske, og det åpnes ikke.

Se, han holder vannet tilbake, og det torker ut; han sender det ut, og det velter jorden om.

Hos ham er kraft og klokskap; både den villedte og den som villeder er hans.

Han fører rådgivere bort som plyndrede og gjør dommere til dårer.

Han løser kongenes bånd og binder et belte om deres lender.

Han fører prester bort som plyndrede og styrter de mektige.

Han tar mælet fra de betrodde og fratar de eldste deres dømmekraft.

Han øser forakt over de edle og løsner de sterkes belte.

Han avdekker det dype ut av mørket og fører den skyggen frem i lyset.

Han gjør folkeslagene store og tilintetgjør dem; han utvider folkeslagene og fører dem bort.

Han tar forstanden fra jordens folks hovdinger og lar dem vandre i en orken uten vei.

De famler i mørke uten lys, og han får dem til å vakle som drukne.