Jesus forteller lignelsen om saueinnhegningen; de forstår ikke

1

Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som ikke går inn gjennom døren til sauekveen, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver.

2

Men den som går inn gjennom døren, er sauenes hyrde.

3

For ham åpner dørvokteren, og sauene hører hans røst. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.

4

Og når han har drevet alle sine egne sauer ut, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner hans røst.

5

Men en fremmed vil de ikke følge. De flykter fra ham, for de kjenner ikke de fremmedes røst.

6

Denne lignelsen fortalte Jesus til dem, men de forstod ikke hva det var han talte til dem om.

Jesus erklærer at han er døren som gir liv i overflod

7

Da sa Jesus igjen til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er døren til sauene.

8

Alle de som er kommet for meg, er tyver og røvere. Men sauene hørte dem ikke.

9

Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite.

10

Tyven kommer bare for å stjele og drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv, og ha det i overflod.

Den gode hyrden, leiekaren og én flokk under én hyrde

11

Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene.

12

Men den som er leiekar og ikke hyrde, og som ikke eier sauene, han ser ulven komme og forlater sauene og flykter. Og ulven river dem og sprer flokken.

13

Leiekaren flykter fordi han er en leiekar og ikke bryr seg om sauene.

14

Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,

15

slik som Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Og jeg gir mitt liv for sauene.

16

Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne kveen. Også dem må jeg føre, og de skal høre min røst. Og det skal bli en hjord og en hyrde.

Frivillig å legge ned livet og ta det tilbake

17

Derfor elsker min Far meg, fordi jeg gir mitt liv for å ta det igjen.

18

Ingen tar det fra meg, men jeg gir det av meg selv. Jeg har makt til å gi det, og jeg har makt til å ta det igjen. Denne befalingen har jeg fått av min Far.

Splittelse blant jødene om hans ord og gjerninger

19

Det oppstod da igjen splid blant jødene på grunn av disse ordene.

20

Mange av dem sa: Han har en ond ånd og er gal. Hvorfor hører dere på ham?

21

Andre sa: Dette er ikke ord av en som har en ond ånd. Kan en ond ånd åpne blindes øyne?

Ved tempelvielsens fest krever de et klart Messias-svar

22

Det var tempelvielsens fest i Jerusalem, og det var vinter.

23

Og Jesus gikk omkring i tempelet, i Salomos søylegang.

24

Da samlet jødene seg rundt ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Dersom du er Kristus, si oss det åpent.

Jesu gjerninger vitner; hans sauer bevares i Faderens hånd

25

Jesus svarte dem: Jeg har sagt dere det, og dere tror ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg.

26

Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine sauer, slik jeg sa til dere.

27

Mine sauer hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger meg.

28

Og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

29

Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd.

30

Jeg og Faderen er ett.

De vil steine ham for blasfemi, ikke for gjerninger

31

Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham.

32

Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist dere fra min Far. For hvilken av disse gjerningene steiner dere meg?

33

Jødene svarte ham og sa: Vi steiner deg ikke for noen god gjerning, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud.

Skriftargument og appell til gjerningene; Jesus unnslipper

34

Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i deres lov: Jeg sa: Dere er guder?

35

Dersom han kalte dem guder som Guds ord kom til, og Skriften kan ikke brytes,

36

sier dere da til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?

37

Dersom jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro meg ikke.

38

Men dersom jeg gjor dem, sa tro gjerningene, selv om dere ikke tror meg, sa dere kan kjenne og forstå at Faderen er i meg og jeg i ham.

39

Da søkte de igjen å gripe ham, men han slapp ut av deres hender.

Ute ved Jordan bekrefter mange Johannes' vitnesbyrd og tror

40

Og han dro igjen bort til den andre siden av Jordan, til det stedet der Johannes først hadde døpt, og han ble der.

41

Og mange kom til ham og sa: Johannes gjorde ingen tegn, men alt det Johannes sa om denne mannen, var sant.

42

Og mange trodde på ham der.