Budskapet om Lasarus’ sykdom og Jesu bevisste forsinkelse
Det var en mann som var syk, Lasarus fra Betania, den byen der Maria og hennes søster Marta bodde.
Det var den Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med håret sitt. Det var hennes bror Lasarus som var syk.
Søstrene sendte da bud til ham og sa: Herre, se, han som du elsker, er syk.
Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdommen er ikke til døden, men til Guds ære, for at Guds Sønn skal bli herliggjort ved den.
Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
Da han hørte at Lasarus var syk, ble han likevel værende to dager til på det stedet han var.
Beslutningen om å gå til Judea og dagens timer
Deretter sier han til disiplene: La oss gå til Judea igjen.
Disiplene sier til ham: Rabbi, nylig søkte jødene å steine deg, og du går dit igjen?
Jesus svarte: Har ikke dagen tolv timer? Den som vandrer om dagen, snubler ikke, for han ser denne verdens lys.
Men den som vandrer om natten, snubler, fordi lyset ikke er i ham.
Jesus klargjør døden og formålet; Tomas uttrykker lojalitet
Dette sa han, og deretter sier han til dem: Vår venn Lasarus har sovnet inn, men jeg går for å vekke ham.
Da sa disiplene hans: Herre, dersom han har sovnet inn, vil han bli frisk.
Men Jesus hadde talt om hans død. De derimot trodde at han talte om den vanlige sovnen.
Da sa Jesus til dem rett ut: Lasarus er død.
Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, så dere kan tro. Men la oss gå til ham.
Da sa Tomas, som ble kalt Tvillingen, til de andre disiplene: La oss også gå, så vi kan dø sammen med ham.
Ankomsten til Betania og Martas initiativ
Da Jesus kom, fant han at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven.
Betania la nær Jerusalem, omtrent femten stadier borte.
Mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem over deres bror.
Da Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte. Men Maria ble sittende hjemme i huset.
Samtalen med Marta om liv, tro og hennes bekjennelse
Da sa Marta til Jesus: Herre, hadde du vært her, hadde min bror ikke dødd.
Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil Gud gi deg.
Jesus sier til henne: Din bror skal stå opp igjen.
Marta sier til ham: Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag.
Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve selv om han dør.
Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?
Hun sier til ham: Ja, Herre, jeg tror at du er Kristus, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
Maria kalles til Jesus og følget følger etter
Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på deg.
Da hun hørte det, stod hun raskt opp og kom til ham.
Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fortsatt på det stedet der Marta hadde møtt ham.
Da de jødene som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod raskt opp og gikk ut, fulgte de etter henne, for de trodde at hun gikk til graven for å gråte der.
Marias klage, Jesu tårer og folks blandede reaksjoner
Da Maria kom dit Jesus var og fikk se ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre, hadde du vært her, hadde min bror ikke dødd.
Da Jesus så henne gråte, og jødene som var kommet med henne også gråt, sukket han dypt i sin ånd og ble opprørt.
Og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se.
Jesus gråt.
Da sa jødene: Se, hvor høyt han elsket ham!
Men noen av dem sa: Kunne ikke han som åpnet den blindes øyne, også ha gjort at denne mannen ikke døyde?
Ved graven: steinen fjernes, bønn, og Lasarus kalles ut
Jesus, som igjen sukket dypt i seg selv, kom da til graven. Det var en hule, og en stein la over den.
Jesus sa: Ta steinen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre, det lukter allerede, for han har vært død i fire dager.
Jesus sier til henne: Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?
Så tok de steinen bort fra stedet der den døde la. Og Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg.
Jeg visste at du alltid hører meg, men for folkets skyld som står her rundt, sa jeg det, for at de skal tro at du har sendt meg.
Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
Og den døde kom ut, bundet på hender og føtter med liksvøp, og ansiktet hans var innhyllet i et svetteklede. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå.
Delte reaksjoner: tro og rapportering etter tegnet
Mange av de jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, trodde da på ham.
Men noen av dem gikk til fariseerne og fortalte dem hva Jesus hadde gjort.
Rådsmøte: Kaifas’ utsagn og plan om å drepe Jesus
Da samlet overprestene og fariseerne rådet og sa: Hva skal vi gjøre? For dette mennesket gjør mange tegn.
Dersom vi lar ham holde på slik, vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både stedet vårt og folket vårt.
Men en av dem, Kaifas, som var oversteprest det året, sa til dem: Dere forstår ingenting.
Dere tenker heller ikke på at det er bedre for oss at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.
Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var oversteprest det året, profeterte han at Jesus skulle dø for folket.
Og ikke bare for folket, men også for å samle til ett de Guds barn som var spredt omkring.
Fra den dagen la de planer om å drepe ham.
Jesus trekker seg tilbake til Efraim med disiplene
Derfor gikk Jesus ikke lenger åpenlyst blant jødene, men dro derfra til et område nær ørkenen, til en by som heter Efraim, og der ble han værende med sine disipler.
Påsken nærmer seg; folket leter, og myndighetene vil gripe ham
Jødenes påske var nær, og mange fra landsbygden dro opp til Jerusalem for påsken for å rense seg.
Da lette de etter Jesus og sa til hverandre der de stod i tempelet: Hva tror dere? Kommer han ikke til høytiden?
Både overprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at dersom noen visste hvor han var, skulle de melde fra, så de kunne gripe ham.