Seks dager for pasken kom Jesus til Betania, der Lasarus var, han som hadde vært død og som Jesus hadde oppreist fra de døde.

Der holdt de et maltid for ham. Marta tjente ved bordet, og Lasarus var en av dem som satt til bords med ham.

Da tok Maria et pund ekte, kostbar nardussalve og salvet Jesu fotter, og torket hans fotter med haret sitt. Og huset ble fylt av salvens duft.

Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn, han som skulle forråde ham:

Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?

Dette sa han, ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han hadde pengepungen og tok av det som ble lagt oppi.

Da sa Jesus: La henne i fred. Hun har gjemt den til min begravelsesdag.

For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.

En stor flokk av jødene fikk vite at han var der, og de kom, ikke bare på grunn av Jesus, men også for å se Lasarus, som han hadde oppreist fra de døde.

Men overprestene la planer om å drepe også Lasarus,

fordi mange av jødene på grunn av ham gikk bort og trodde på Jesus.

Dagen etter, da den store folkemengden som var kommet til høytiden, fikk høre at Jesus var på vei til Jerusalem,

tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels Konge!

Jesus fant et ungt esel og satte seg på det, som det står skrevet:

Frykt ikke, Sions datter! Se, din Konge kommer, ridende på en eselfole.

Dette forstod ikke disiplene hans først. Men da Jesus var blitt herliggjort, da husket de at dette var skrevet om ham, og at dette var det de hadde gjort med ham.

Folkemengden som hadde vært med ham da han kalte Lasarus ut av graven og oppreiste ham fra de døde, vitnet om det.

Det var også derfor folkemengden gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet.

Da sa fariseerne seg imellom: Dere ser at dere ikke oppnår noe. Se, hele verden løper etter ham!

Det var noen grekere blant dem som var kommet opp for å tilbe under høytiden.

Disse gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og ba ham og sa: Herre, vi vil gjerne se Jesus.

Filip kommer og sier det til Andreas, og igjen går Andreas og Filip og sier det til Jesus.

Men Jesus svarte dem og sa: Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.

Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.

Den som elsker sitt liv, skal miste det. Og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.

Om noen vil tjene meg, la ham følge meg. Og der jeg er, der skal ogsa min tjener være. Om noen tjener meg, ham skal min Far ære.

Nå er min sjel forferdet. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen! Men det er jo nettopp for denne timen jeg er kommet.

Far, herliggjør ditt navn! Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.

Folkemengden som stod der og hørte det, sa at det hadde tordnet. Andre sa: En engel talte til ham.

Jesus svarte og sa: Denne røsten kom ikke for min skyld, men for deres skyld.

Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut.

Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.

Dette sa han for å gi til kjenne hvilken død han skulle dø.

Folkemengden svarte ham: Vi har hørt av loven at Kristus blir til evig tid. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen må bli løftet opp? Hvem er denne Menneskesønnen?

Da sa Jesus til dem: Ennå en liten stund er lyset blant dere. Vandre mens dere har lyset, så mørket ikke overvinner dere. For den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går.

Tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn. Dette talte Jesus, og han gikk bort og skjulte seg for dem.

Enda han hadde gjort så mange tegn for øynene på dem, trodde de ikke på ham,

for at det ordet som profeten Jesaja talte, skulle bli oppfylt: Herre, hvem har trodd det vi forkynte? Og for hvem er Herrens arm blitt åpenbart?

Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja sa også:

Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerte, så de ikke skal se med øynene eller forstå med hjertet og vende om, så jeg kunne helbrede dem.

Dette sa Jesaja fordi han sa hans herlighet og talte om ham.

Likevel var det mange, også blant rådsherrene, som trodde på ham. Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen.

For de elsket menneskers ære mer enn Guds ære.

Men Jesus ropte ut og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg.

Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg.

Jeg er kommet som et lys til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket.

Og om noen hører mine ord og ikke tror, så dømmer ikke jeg ham. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.

Den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, har en som dømmer ham: Det ordet som jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.

For jeg har ikke talt av meg selv, men Faderen som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale.

Og jeg vet at hans befaling er evig liv. Det jeg taler, taler jeg altså slik som Faderen har sagt meg.