Etter Josvas død hendte det at Israels barn spurte HERREN og sa: Hvem av oss skal først dra opp mot kanaaneerne for å stride mot dem?

Og HERREN sa: Juda skal dra opp. Se, jeg har gitt landet i hans hånd.

Da sa Juda til sin bror Simeon: Dra opp med meg til min lodd, så vi kan stride mot kanaaneerne, og jeg vil likeledes gå med deg til din lodd. Så gikk Simeon med ham.

Og Juda drog opp, og HERREN ga kanaaneerne og perisittene i deres hånd, og de slo ti tusen mann i Besek.

Og de fant Adoni-Besek i Besek og kjempet mot ham, og de slo kanaaneerne og perisittene.

Men Adoni-Besek flyktet, og de forfulgte ham og grep ham, og hogg av hans tomler og hans stortær.

Da sa Adoni-Besek: Sytti konger med avhogde tomler og stortær har sanket mat under mitt bord. Som jeg har gjort, slik har Gud gjengjeldt meg. Og de førte ham til Jerusalem, og der døde han.

Judas barn hadde kjempet mot Jerusalem og inntatt det og slått det med sverdets egg, og de satte ild på byen.

Deretter drog Judas barn ned for å stride mot kanaaneerne som bodde i fjellene og i sydlandet og i lavlandet.

Og Juda drog ut mot kanaaneerne som bodde i Hebron - Hebrons navn var før Kirjat-Arba - og de slo Sjesjai og Akiman og Talmai.

Og derfra drog han mot innbyggerne i Debir. Debirs navn var før Kirjat-Sefer.

Og Kaleb sa: Den som slår Kirjat-Sefer og inntar det, ham vil jeg gi min datter Aksa til hustru.

Og Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror, inntok det, og han ga ham sin datter Aksa til hustru.

Og da hun kom til ham, egget hun ham til å be sin far om en åker. Og hun steg ned av eselet, og Kaleb sa til henne: Hva ønsker du?

Og hun sa til ham: Gi meg en velsignelse, for du har gitt meg et sydland. Gi meg også vannkilder. Og Kaleb ga henne de øvre kildene og de nedre kildene.

Og kenittens barn, Moses' svigerfar, drog opp fra Palmebyen med Judas barn til Judas ørken, som ligger sør for Arad. Og de gikk og bosatte seg blant folket.

Og Juda drog med sin bror Simeon, og de slo kanaaneerne som bodde i Sefat og bannlyste det. Og byen ble kalt Horma.

Juda inntok også Gasa med dets område, og Askalon med dets område, og Ekron med dets område.

Og HERREN var med Juda, og han drev ut innbyggerne i fjellene. Men han kunne ikke drive ut dem som bodde i dalen, for de hadde jernvogner.

Og de ga Hebron til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev ut de tre Anaks sønner derfra.

Men Benjamins barn drev ikke ut jebusittene som bodde i Jerusalem, og jebusittene bor med Benjamins barn i Jerusalem den dag i dag.

Og Josefs hus drog også opp mot Betel, og HERREN var med dem.

Og Josefs hus sendte speidere til Betel. Byens navn var før Lus.

Og speiderne så en mann komme ut av byen, og de sa til ham: Vis oss inngangen til byen, så skal vi vise deg barmhjertighet.

Og da han viste dem inngangen til byen, slo de byen med sverdets egg, men mannen og hele hans slekt lot de gå.

Og mannen drog til hetittenes land og bygget en by og kalte den Lus, som er dens navn den dag i dag.

Manasse drev heller ikke ut innbyggerne i Bet-Sjean og dens landsbyer, heller ikke Taanak og dens landsbyer, heller ikke innbyggerne i Dør og dens landsbyer, heller ikke innbyggerne i Jibleam og dens landsbyer, heller ikke innbyggerne i Megiddo og dens landsbyer. Men kanaaneerne ville bli bønder i det landet.

Og da Israel ble sterkt, la de kanaaneerne under tvang, men drev dem ikke helt ut.

Efraim drev heller ikke ut kanaaneerne som bodde i Geser, men kanaaneerne ble boende i Geser blant dem.

Sebulon drev heller ikke ut innbyggerne i Kitron eller innbyggerne i Nahalol, men kanaaneerne ble boende blant dem og ble tvangsarbeidere.

Asjer drev heller ikke ut innbyggerne i Akko, eller innbyggerne i Sidon, eller i Aklab, eller i Aksib, eller i Helba, eller i Afik, eller i Rehob.

Men asjerittene bosatte seg blant kanaaneerne, landets innbyggere, for de drev dem ikke ut.

Naftali drev heller ikke ut innbyggerne i Bet-Sjemesj eller innbyggerne i Bet-Anat, men bosatte seg blant kanaaneerne, landets innbyggere. Dog ble innbyggerne i Bet-Sjemesj og Bet-Anat tvangsarbeidere for dem.

Og amorittene trengte Dans barn opp i fjellene, for de lot dem ikke komme ned i dalen.

Men amorittene ville bli bønde på fjellet Heres, i Ajjalon og i Sjålbim. Dog ble Josefs hus dem for sterkt, så de ble tvangsarbeidere.

Og amorittenes grense gikk fra Akrabbim-klippen, fra klippen og oppover.