Dette er de folkeslagene som HERREN lot bli for å prøve Israel ved dem, alle i Israel som ikke hadde kjent til noen av Kanaans kriger,

bare for at Israels barns slekter skulle lære krig, i det minste de som ikke hadde kjent til det før:

nemlig filisternes fem fyrster og alle kanaaneerne og sidonierne og hevittene som bodde på Libanons fjell, fra Ba'al-Hermon-fjellet til inngangen til Hamat.

Og de var til å prøve Israel ved dem, for å se om de ville adlyde HERRENS bud, som han hadde befalt deres fedre ved Moses.

Og Israels barn bodde blant kanaaneerne, hetittene og amorittene og perisittene og hevittene og jebusittene.

Og de tok deres døtre til hustruer og ga sine døtre til deres sønner, og tjente deres guder.

Og Israels barn gjorde det som var ondt i HERRENS øyne og glemte HERREN sin Gud, og tjente Ba'alene og Astarte-bildene.

Derfor ble HERRENS vrede opptent mot Israel, og han solgte dem i hendene på Kusjan-Risjatajim, kongen av Mesopotamia. Og Israels barn tjente Kusjan-Risjatajim i åtte år.

Og da Israels barn ropte til HERREN, oppreiste HERREN en frelser for Israels barn, som frelste dem: Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror.

Og HERRENS Ånd kom over ham, og han dømte Israel og drog ut til krig. Og HERREN ga Kusjan-Risjatajim, kongen av Mesopotamia, i hans hånd, og hans hånd ble sterk mot Kusjan-Risjatajim.

Og landet hadde ro i førti år. Og Otniel, Kenas' sønn, døde.

Og Israels barn gjorde igjen det som var ondt i HERRENS øyne. Og HERREN styrket Eglon, Moabs konge, mot Israel, fordi de hadde gjort det som var ondt i HERRENS øyne.

Og han samlet Ammons barn og Amalek til seg og drog ut og slo Israel, og de inntok Palmebyen.

Og Israels barn tjente Eglon, Moabs konge, i atten år.

Men da Israels barn ropte til HERREN, oppreiste HERREN en frelser for dem: Ehud, sønn av Gera, en benjaminitt, en venstrehendt mann. Og Israels barn sendte ved ham en gave til Eglon, Moabs konge.

Og Ehud laget seg et tveegget sverd, en alen langt, og bandt det under klærne på sin høyre hofte.

Og han bar gaven frem til Eglon, Moabs konge. Og Eglon var en meget feit mann.

Og da han hadde gitt gaven, sendte han bort folket som hadde båret gaven.

Men selv vendte han om ved steinbruddene ved Gilgal og sa: Jeg har en hemmelig sak å fortelle deg, konge. Og han sa: Stille! Og alle som sto hos ham, gikk ut.

Og Ehud kom inn til ham der han satt alene i sitt svale sommerværelse. Og Ehud sa: Jeg har et budskap fra Gud til deg. Og han reiste seg fra stolen.

Da rakte Ehud ut sin venstre hånd og tok sverdet fra sin høyre hofte og støtte det i hans buk.

Og skaftet gikk også inn etter bladet, og fettet lukket seg om bladet, så han ikke kunne dra sverdet ut av buken hans. Og urenheten kom ut.

Da gikk Ehud ut gjennom søylegangen og lukket dørene til salen etter seg og låste dem.

Da han var gått ut, kom tjenerne og så at dørene til salen var låst. De sa: Han dekker vel sine føtter i sitt svale kammer.

Og de ventet til de ble beskjemmet. Men da han ikke åpnet salens dører, tok de nøkkelen og åpnet. Og se, deres herre lå fallen død på gulvet.

Og Ehud slapp unna mens de nølte, og passerte steinbruddene og unnslapp til Se'ira.

Og da han kom dit, støtte han i basun på Efraims fjell, og Israels barn drog ned med ham fra fjellet, og han foran dem.

Og han sa til dem: Følg meg, for HERREN har gitt moabittene, deres fiender, i deres hånd. Og de drog ned etter ham og tok vadene over Jordan mot Moab og lot ikke en mann slippe over.

Og de slo den gang omkring ti tusen moabitter, alle kraftige og alle stridbare menn. Og ikke en mann slapp unna.

Slik ble Moab den dagen kuet under Israels hånd. Og landet hadde ro i åtti år.

Og etter ham kom Sjamgar, Anats sønn, som slo seks hundre filistere med en oksepisk. Og han frelste også Israel.