Og HERREN talte til Moses på Sinai-fjellet og sa:

Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg gir dere, da skal landet holde sabbat for HERREN.

Seks år skal du så din åker, og seks år skal du beskjære din vingård og samle inn dens avling.

Men i det sjuende året skal det være en hvilesabbat for landet, en sabbat for HERREN. Du skal verken så din åker eller beskjære din vingård.

Det som vokser av seg selv etter din høst, skal du ikke høste, og druene på din ubeskårne vinstokk skal du ikke sanke. Det skal være et hvileår for landet.

Og det som landet bærer i sabbatsåret, skal være til mat for dere: for deg, for din tjener, for din tjenestepike, for din leiearbeider og for den fremmede som bor hos deg.

Og for ditt fe og for de ville dyrene i ditt land skal all dets avling være til mat.

Og du skal telle sju sabbatsår, sju ganger sju år. Og tiden for de sju sabbatsårene skal bli førtini år for deg.

Da skal du la jubelbasunens lyd gå ut den tiende dagen i den sjuende måneden. På soningsdagen skal dere la basunen lyde over hele deres land.

Og dere skal hellige det femtiende året og utrope frihet i landet for alle som bor i det. Det skal være et jubelår for dere, og dere skal vende tilbake, hver mann til sin eiendom, og dere skal vende tilbake, hver mann til sin slekt.

Et jubelår skal dette femtiende året være for dere. Dere skal ikke så og ikke høste det som vokser av seg selv, og ikke sanke druene av de ubeskårne vinstokkene.

For det er jubelår. Det skal være hellig for dere. Fra åkeren skal dere ete dens avling.

I dette jubelåret skal dere vende tilbake, hver mann til sin eiendom.

Og når dere selger noe til deres neste eller kjøper noe av deres nestes hånd, skal dere ikke undertrykke hverandre.

Etter antall år etter jubelåret skal du kjøpe av din neste, og etter antall avlingsår skal han selge til deg.

Etter som det er mange år, skal du øke prisen, og etter som det er få år, skal du minske prisen. For det er antall avlinger han selger til deg.

Og dere skal ikke undertrykke hverandre, men du skal frykte din Gud. For jeg er HERREN deres Gud.

Gjør derfor mine lover og hold mine bud og gjør dem, så skal dere bo trygt i landet.

Og landet skal gi sin frukt, og dere skal ete dere mette og bo trygt i det.

Og om dere sier: Hva skal vi ete det sjuende året? Se, vi kan ikke så og ikke samle inn vår avling!

Da vil jeg befale min velsignelse over dere i det sjette året, og det skal bære avling for tre år.

Og dere skal så i det åttende året og ete av den gamle avlingen til det niende året. Til dens avling kommer inn, skal dere ete av det gamle forrådet.

Og jorden skal ikke selges for alltid, for jorden er min. For dere er fremmede og gjester hos meg.

Og i hele det landet dere eier, skal dere gi innløsningsrett for jorden.

Om din bror blir fattig og selger noe av sin eiendom, og hans nærmeste slektning kommer for å løse det inn, da skal han løse inn det som hans bror har solgt.

Og om mannen ikke har noen til å løse det inn for seg, men selv får råd til å løse det inn,

da skal han beregne årene fra salget og gi det overskytende tilbake til den mannen han solgte til, og så vende tilbake til sin eiendom.

Men om han ikke har råd til å få det tilbake, da skal det som er solgt, bli i kjøperens hånd inntil jubelåret. Og i jubelåret skal det frigis, og han skal vende tilbake til sin eiendom.

Og om en mann selger et bolighus i en by med mur, da kan han løse det inn innen et helt år etter salget. Innen et fullt år kan han løse det inn.

Og blir det ikke innløst innen et helt år er gått, da skal huset i den muromgitte byen stå fast for alltid hos den som kjøpte det, gjennom hans slekter. Det skal ikke frigis i jubelåret.

Men husene i landsbyene som ikke har mur rundt seg, skal regnes som åkerjord. De kan løses inn, og de skal frigis i jubelåret.

Men når det gjelder levittenes byer og husene i de byene de eier, skal levittene alltid ha innløsningsrett.

Og om noen kjøper av levittene, da skal det solgte huset og eiendommen i hans by frigis i jubelåret. For husene i levittenes byer er deres eiendom blant Israels barn.

Men beitemarkene omkring deres byer skal ikke selges, for de er deres evige eiendom.

Og om din bror blir fattig og ikke kan klare seg hos deg, da skal du hjelpe ham, om han er en fremmed eller en gjest, så han kan leve hos deg.

Du skal ikke ta rente eller tillegg av ham, men du skal frykte din Gud, så din bror kan leve hos deg.

Du skal ikke låne ham dine penger mot rente og ikke gi ham din mat mot tillegg.

Jeg er HERREN deres Gud, som førte dere ut av Egypts land for å gi dere Kanaans land og for å være deres Gud.

Og om din bror som bor hos deg, blir fattig og selger seg til deg, skal du ikke la ham gjøre trellarbeid.

Som en leiearbeider og som en gjest skal han være hos deg og tjene deg til jubelåret.

Da skal han gå fra deg, både han og hans barn med ham, og vende tilbake til sin slekt og til sine fedres eiendom.

For de er mine tjenere, som jeg førte ut av Egypts land. De skal ikke selges som treller.

Du skal ikke herske over ham med hardhet, men du skal frykte din Gud.

Både treller og trellkvinner som du skal ha, skal være fra de hedningefolk som bor rundt dere. Av dem kan dere kjøpe treller og trellkvinner.

Dessuten kan dere kjøpe av barna til de fremmede som bor blant dere, og av deres slekter som er hos dere, de som er født i deres land. Og de skal være deres eiendom.

Og dere kan la dem gå i arv til deres barn etter dere som eiendom. De skal være deres treller for alltid. Men over deres brødre, Israels barn, skal dere ikke herske med hardhet, den ene over den andre.

Og om en fremmed eller gjest hos deg blir rik, og din bror som bor hos ham, blir fattig og selger seg til den fremmede eller gjesten hos deg, eller til en ætling av den fremmedes slekt,

da kan han løses inn etter at han er solgt. En av hans brødre kan løse ham inn.

Enten hans onkel eller hans onkels sønn kan løse ham inn, eller noen av hans nærmeste slektninger i hans slekt kan løse ham inn. Eller om han selv får råd til det, kan han løse seg selv inn.

Og han skal regne med den som kjøpte ham, fra det året han ble solgt til ham, til jubelåret. Og prisen for salget skal svare til antall år, regnet som dagene til en leiearbeider.

Om det ennå er mange år igjen, skal han etter dem betale tilbake innløsningssummen av de pengene han ble kjøpt for.

Og om det bare er få år igjen til jubelåret, da skal han beregne det med ham og betale tilbake innløsningssummen etter sine år.

Som en leiearbeider år for år skal han være hos ham. Og den andre skal ikke herske over ham med hardhet for dine øyne.

Og om han ikke blir løst inn på denne måten, da skal han gå fri i jubelåret, både han og hans barn med ham.

For Israels barn er mine tjenere. De er mine tjenere som jeg førte ut av Egypts land. Jeg er HERREN deres Gud.