Ettersom mange har tatt seg føre å sette sammen en beretning om de tingene som er blitt fullt og fast trodd blant oss,

slik de ble overlevert oss av dem som fra begynnelsen var øyenvitner og Ordets tjenere,

har også jeg besluttet, etter nøye å ha undersøkt alt fra først av, å skrive det ned for deg i sammenheng, høyaktede Teofilus,

for at du skal kjenne hvor pålitelige de tingene er som du er blitt undervist i.

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias avdeling. Hans kone var av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.

De var begge rettferdige for Gud og vandret ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter.

Men de hadde ikke barn, for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt opp i årene.

Mens han gjorde prestetjeneste for Gud etter sin avdelings tur,

falt det etter prestetjenestens sedvane på ham å gå inn i Herrens tempel for å brenne røkelse.

Og hele folkemengden stod utenfor og ba i røkelsesstunden.

Da viste en Herrens engel seg for ham og stod på høyre side av røkelsesalteret.

Og da Sakarias så ham, ble han forskrekket, og frykt falt over ham.

Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! For din bønn er hørt, og din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.

Du skal ha glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel.

For han skal være stor for Herren. Vin og sterk drikk skal han ikke drikke, og han skal bli fylt med Den Hellige Ånd like fra sin mors liv.

Og mange av Israels barn skal han omvende til Herren deres Gud.

Han skal gå foran ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedrenes hjerter til barna og de ulydige til de rettferdiges visdom, for å gjøre et folk beredt for Herren.

Da sa Sakarias til engelen: Hvordan skal jeg vite dette? For jeg er en gammel mann, og min kone er kommet langt opp i årene.

Engelen svarte ham og sa: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gode budskap.

Og se, du skal bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal bli oppfylt i sin tid.

Folket stod og ventet på Sakarias, og de undret seg over at han ble så lenge i tempelet.

Men da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. Da forstod de at han hadde sett et syn i tempelet. Han gjorde tegn til dem og forble stum.

Og da hans tjenestedager var over, dro han hjem til sitt hus.

Etter disse dagene ble hans kone Elisabet med barn, og hun holdt seg skjult i fem måneder og sa:

Slik har Herren gjort med meg i de dagene da han så til meg for å ta bort min vanære blant mennesker.

I den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,

til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus. Og jomfruens navn var Maria.

Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg. Velsignet er du blant kvinner.

Men da hun så ham, ble hun urolig over hans ord og tenkte på hva slags hilsen dette kunne være.

Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.

Og se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.

Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.

Han skal herske over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være noen ende på hans rike.

Da sa Maria til engelen: Hvordan skal dette skje, siden jeg ikke kjenner noen mann?

Engelen svarte henne og sa: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.

Og se, din slektning Elisabet har også unnfanget en sønn i sin alderdom. Dette er sjette måneden for henne som ble kalt ufruktbar.

For ingenting er umulig for Gud.

Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne. La det skje meg etter ditt ord. Og engelen forlot henne.

I de dagene stod Maria opp og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda.

Hun kom inn i Sakarias' hus og hilste Elisabet.

Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.

Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt liv!

Hvordan kan det skje meg at min Herres mor kommer til meg?

For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, sparket barnet av fryd i mitt liv.

Salig er hun som trodde, for det skal gå i oppfyllelse det som er talt til henne fra Herren.

Da sa Maria: Min sjel opphøyer Herren,

og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.

For han har sett til sin ringe tjenerinne. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.

For han som er mektig, har gjort store ting mot meg, og hellig er hans navn.

Hans barmhjertighet varer fra slekt til slekt over dem som frykter ham.

Han har gjort veldige gjerninger med sin arm. Han har spredt dem som er hovmodige i sitt hjertes tanker.

Han har støtt mektige ned fra deres troner og opphøyet de ringe.

Hungrige har han mettet med gode gaver, og rike har han sendt tomhendte bort.

Han har tatt seg av sin tjener Israel og husket på sin barmhjertighet,

slik han talte til våre fedre, til Abraham og hans ætt til evig tid.

Maria ble hos henne i omkring tre måneder og vendte så hjem til sitt hus.

For Elisabet kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte en sønn.

Hennes naboer og slektninger hørte at Herren hadde vist henne stor barmhjertighet, og de gledet seg med henne.

På den åttende dagen kom de for å omskjære barnet, og de ville kalle ham Sakarias etter hans far.

Men hans mor svarte og sa: Nei, han skal hete Johannes.

De sa til henne: Det er ingen i din slekt som har dette navnet.

Så gjorde de tegn til hans far om hva han ville at barnet skulle hete.

Han ba om en skrivetavle og skrev: Hans navn er Johannes. Og alle undret seg.

Straks ble hans munn åpnet og hans tunge løst, og han talte og priste Gud.

Frykt kom over alle som bodde der omkring, og alt dette ble kjent utover hele fjellbygdene i Judea.

Alle som hørte det, tok det til hjertet og sa: Hva skal det bli av dette barnet? For Herrens hånd var med ham.

Hans far Sakarias ble fylt med Den Hellige Ånd og profeterte og sa:

Lovet være Herren, Israels Gud, for han har besøkt og forløst sitt folk.

Han har oppreist for oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,

slik han har talt gjennom sine hellige profeters munn fra eldgamle tider:

frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,

for å vise barmhjertighet mot våre fedre og huske sin hellige pakt,

den ed han svor til vår far Abraham,

at han ville gi oss å tjene ham uten frykt, fridd ut av våre fienders hånd,

i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.

Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå foran Herren for å rydde hans veier,

for å gi hans folk kunnskap om frelsen ved syndenes forlatelse,

ved vår Guds inderlige barmhjertighet, som lot soloppgangen fra det høye gjeste oss,

for å lyse for dem som sitter i mørke og dødens skygge, for å lede våre føtter inn på fredens vei.

Barnet vokste og ble sterkt i ånden, og han var i ødemarka til den dagen han trådte fram for Israel.