I de dagene skjedde det at det gikk ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle skrives inn i manntall.

Denne innskrivningen var den første som fant sted mens Kvirinius var landshøvding i Syria.

Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by.

Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt,

for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var med barn.

Mens de var der, kom tiden da hun skulle føde.

Og hun fødte sin førstefødte sønn, svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke rom for dem i herberget.

I det samme området var det gjetere som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin.

Og se, en Herrens engel stod foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem, og de ble grepet av stor frykt.

Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket.

For i dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.

Og dette skal være tegnet for dere: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.

Med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare som lovpriste Gud og sa:

Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, blant mennesker som har Guds velbehag.

Da englene hadde forlatt dem og fart opp til himmelen, sa gjeterne til hverandre: La oss gå til Betlehem og se det som har skjedd, det som Herren har kunngjort for oss.

De skyndte seg av sted og fant Maria og Josef, og barnet som lå i krybben.

Da de hadde sett det, fortalte de om det som var blitt sagt dem om dette barnet.

Alle som hørte det, undret seg over det gjeterne fortalte dem.

Men Maria gjemte alle disse ordene og grunnet på dem i sitt hjerte.

Gjeterne vendte tilbake og priste og lovte Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik det var blitt sagt dem.

Da åtte dager var gått og barnet skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det navnet engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.

Da hennes renselsesdager etter Moseloven var til ende, brakte de ham opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren,

slik det er skrevet i Herrens lov: Alt mannlig som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren.

De skulle også bringe et offer etter det som er sagt i Herrens lov: et par turtelduer eller to dueunger.

Og se, det var en mann i Jerusalem som hette Simeon. Han var en rettferdig og gudfryktig mann som ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham.

Det var åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Kristus.

Han kom til tempelet, drevet av Ånden. Da foreldrene bar barnet Jesus inn for å gjøre med ham som loven bød,

tok Simeon ham i armene sine, lovet Gud og sa:

Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord.

For mine øyne har sett din frelse,

som du har beredt for alle folks åsyn,

et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.

Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham.

Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: Se, dette barnet er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt.

Ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd, for at mange hjerters tanker skal bli åpenbart.

Det var også en profetinne der, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme. Hun var kommet høyt opp i årene og hadde levd med sin mann i sju år etter sitt jomfruskap.

Nå var hun en enke på omkring åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.

I samme stund kom hun fram og lovpriste Herren, og hun talte om ham til alle som ventet på forløsning i Jerusalem.

Da de hadde fullført alt etter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin egen by Nasaret.

Barnet vokste og ble sterkt i ånden, fylt med visdom, og Guds nåde var over ham.

Hvert år pleide hans foreldre å dra til Jerusalem til påskefesten.

Da han var tolv år gammel, dro de opp til Jerusalem etter festens sedvane.

Da de hadde vært der de dagene de skulle, og var på hjemveien, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at Josef og hans mor visste om det.

De trodde han var med i reisefølget og gikk en dagsreise før de lette etter ham blant slektninger og kjente.

Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham.

Etter tre dager fant de ham i tempelet, der han satt midt blant lærerne, lyttet til dem og stilte dem spørsmål.

Alle som hørte ham, var forundret over hans forstand og hans svar.

Da de så ham, ble de overveldet. Hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med stor uro.

Han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?

Men de forstod ikke det han sa til dem.

Så ble han med dem tilbake til Nasaret og var lydig mot dem. Hans mor gjemte alt dette i sitt hjerte.

Og Jesus gikk fram i visdom og vekst og i nåde hos Gud og mennesker.