I det femtende året av keiser Tiberius' regjeringstid, da Pontius Pilatus var landshøvding i Judea og Herodes var landsfyrste i Galilea, og hans bror Filip var landsfyrste i Iturea og Trakonitis-landet, og Lysanias var landsfyrste i Abilene,

under yppersteprestene Annas og Kaifas, da kom Guds ord til Johannes, Sakarias' sønn, i ødemarken.

Han dro ut i hele landet omkring Jordan og forkynte omvendelsens dåp til syndenes forlatelse,

slik det er skrevet i profeten Jesajas bok: En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!

Hver dal skal fylles, hvert fjell og hver haug skal senkes. Det krokete skal bli rett, og de ujevne veier skal bli jevne.

Og alt kjød skal se Guds frelse.

Han sa da til folkemengden som kom ut for å bli døpt av ham: Dere ormeyngel! Hvem har lært dere å flykte fra den kommende vrede?

Bær da frukt som er omvendelsen verdig, og begynn ikke å si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere at Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.

Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.

Folket spurte ham: Hva skal vi da gjøre?

Han svarte dem: Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen. Og den som har mat, skal gjøre det samme.

Det kom også tollere for å bli døpt, og de sa til ham: Mester, hva skal vi gjøre?

Han sa til dem: Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt for dere.

Også soldater spurte ham og sa: Og vi, hva skal vi gjøre? Han sa til dem: Press ikke penger fra noen med vold, anklag ikke noen falskt, og nøy dere med lønnen deres.

Folket gikk i forventning, og alle tenkte i sine hjerter om Johannes kanskje var Kristus.

Johannes svarte og sa til alle: Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn meg, og jeg er ikke engang verdig til å løse hans skorem. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.

Han har sin kasteskovl i hånden og skal rense sin treskeplass. Hveten skal han samle i sin låve, men agnene skal han brenne opp med uslokkelig ild.

Med mange andre formaninger forkynte han det gode budskap for folket.

Men landsfyrsten Herodes, som ble irettesatt av ham for Herodias, sin bror Filips kone, og for alt det onde Herodes hadde gjort,

føyde til alt dette også det at han kastet Johannes i fengsel.

Da nå alt folket lot seg døpe, og også Jesus ble døpt og ba, skjedde det at himmelen åpnet seg.

Den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse som en due, og en røst lød fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg velbehag.

Jesus var omkring tretti år gammel da han begynte sin gjerning. Han var, slik man mente, sønn av Josef, som var sønn av Eli,

sønn av Mattat, sønn av Levi, sønn av Melki, sønn av Janna, sønn av Josef,

sønn av Mattatias, sønn av Amos, sønn av Nahum, sønn av Esli, sønn av Naggai,

sønn av Måt, sønn av Mattatias, sønn av Semei, sønn av Josef, sønn av Juda,

sønn av Joanna, sønn av Resa, sønn av Serubabel, sønn av Sjealtiel, sønn av Neri,

sønn av Melki, sønn av Addi, sønn av Kosam, sønn av Elmadam, sønn av Er,

sønn av Josva, sønn av Elieser, sønn av Jorim, sønn av Mattat, sønn av Levi,

sønn av Simeon, sønn av Juda, sønn av Josef, sønn av Jonam, sønn av Eljakim,

sønn av Melea, sønn av Menna, sønn av Mattata, sønn av Natan, sønn av David,

sønn av Isai, sønn av Obed, sønn av Boas, sønn av Salma, sønn av Nahsjon,

sønn av Amminadab, sønn av Ram, sønn av Hesron, sønn av Peres, sønn av Juda,

sønn av Jakob, sønn av Isak, sønn av Abraham, sønn av Tarah, sønn av Nakor,

sønn av Serug, sønn av Re'u, sønn av Peleg, sønn av Eber, sønn av Sjelah,

sønn av Kenan, sønn av Arpaksjad, sønn av Sem, sønn av Noah, sønn av Lamek,

sønn av Metusalem, sønn av Enok, sønn av Jared, sønn av Mahalalel, sønn av Kenan,

sønn av Enosj, sønn av Set, sønn av Adam, sønn av Gud.