Jesus vendte tilbake fra Jordan, fylt av Den Hellige Ånd, og ble ført av Ånden ut i ødemarken.

Der ble han fristet av djevelen i førti dager. Han spiste ingenting i de dagene, og da de var til ende, ble han sulten.

Da sa djevelen til ham: Er du Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød.

Jesus svarte ham: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord fra Gud.

Djevelen førte ham opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk.

Djevelen sa til ham: All denne makten og herligheten vil jeg gi deg, for den er overgitt til meg, og jeg gir den til hvem jeg vil.

Hvis du da faller ned og tilber meg, skal alt være ditt.

Jesus svarte ham og sa: Vik bak meg, Satan! For det står skrevet: Du skal tilbe Herren din Gud, og ham alene skal du tjene.

Han førte ham til Jerusalem og stilte ham på tempelets tinde og sa til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra.

For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, at de skal bevare deg.

Og: På hendene skal de bære deg, så du ikke støter foten mot noen stein.

Jesus svarte ham og sa: Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud.

Da djevelen hadde fullført alle sine fristelser, forlot han ham for en tid.

Jesus vendte tilbake til Galilea i Åndens kraft, og ryktet om ham spredte seg i hele området omkring.

Han lærte i deres synagoger og ble lovprist av alle.

Han kom til Nasaret, der han var oppvokst, og gikk etter sin sedvane inn i synagogen på sabbatsdagen og reiste seg for å lese.

Han fikk profeten Jesajas bok rakt til seg. Han åpnet boken og fant stedet der det stod skrevet:

Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å helbrede dem som har et knust hjerte, for å forkynne frihet for fanger og syn for blinde, for å sette undertrykte fri,

for å forkynne et nådens år fra Herren.

Han lukket boken, ga den tilbake til tjeneren og satte seg. Alle i synagogen hadde øynene festet på ham.

Han begynte å si til dem: I dag er dette skriftordet oppfylt for ørene deres.

Alle ga ham sitt vitnesbyrd og undret seg over de nådefulle ordene som kom fra hans munn. De sa: Er ikke dette Josefs sønn?

Han sa til dem: Dere vil sikkert si dette ordspråket til meg: Lege, leg deg selv! Alt det vi har hørt du har gjort i Kapernaum, gjør det også her i din hjemby!

Han sa: Sannelig sier jeg dere: Ingen profet er aktet i sin hjemby.

Jeg sier dere som sant er: Det var mange enker i Israel på Elias' tid, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det ble stor hungersnød over hele landet.

Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, bare til en enke i Sarepta i Sidons land.

Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, og ingen av dem ble renset, bare syreren Na'aman.

Alle i synagogen ble fylt med harme da de hørte dette.

De reiste seg og drev ham ut av byen og førte ham til kanten av fjellet som byen var bygd på, for å styrte ham utfor.

Men han gikk midt gjennom mengden og dro sin vei.

Han dro ned til Kapernaum, en by i Galilea, og lærte dem på sabbatsdagene.

De var slått av undring over hans lære, for hans ord var med myndighet.

I synagogen var det en mann som hadde en uren, ond ånd, og han ropte med høy røst:

La oss i fred! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!

Jesus truet ham og sa: Ti stille og far ut av ham! Og den onde ånden kastet ham ned midt iblant dem og fór ut av ham uten å skade ham.

Alle ble grepet av forferdelse og sa til hverandre: Hva er dette for et ord! Med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de farer ut!

Og ryktet om ham spredte seg til alle steder i området omkring.

Han reiste seg og gikk ut av synagogen og inn i Simons hus. Simons svigermor lå med høy feber, og de ba ham hjelpe henne.

Han stilte seg over henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg opp og tjente dem.

Da solen gikk ned, brakte alle som hadde syke med forskjellige plager, dem til ham. Han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem.

Onde ånder fór også ut av mange og ropte: Du er Kristus, Guds Sønn! Men han truet dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.

Da det ble dag, gikk han ut og dro til et øde sted. Folkemengden lette etter ham, og da de kom til ham, ville de holde ham tilbake så han ikke skulle forlate dem.

Men han sa til dem: Også for de andre byene må jeg forkynne det gode budskapet om Guds rike, for det er derfor jeg er utsendt.

Og han forkynte i synagogene i Galilea.