Det skjedde en sabbat at han gikk inn i huset til en av de ledende fariseerne for å spise, og de holdt øye med ham.

Og se, foran ham var det en mann som led av vatersott.

Jesus tok til orde og sa til de lovkyndige og fariseerne: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke?

Men de tidde. Da tok han tak i ham, helbredet ham og lot ham gå.

Og han sa til dem: Hvem av dere som har et esel eller en okse som faller i en brønn, vil ikke straks dra det opp på sabbatsdagen?

Og de kunne ikke svare ham på dette.

Han fortalte en lignelse til gjestene da han la merke til hvordan de valgte de øverste plassene. Han sa til dem:

Når du blir bedt i bryllup av noen, skal du ikke sette deg på den øverste plassen. For det kan hende at en som er mer æret enn deg, er innbudt.

Og den som innbød dere begge, kommer og sier til deg: Gi plass til denne mannen. Da må du med skam innta den nederste plassen.

Men når du er innbudt, gå og sett deg på den nederste plassen. Så kan den som innbød deg, si til deg når han kommer: Venn, flytt deg høyere opp! Da vil du få ære i påsyn av alle dem som sitter til bords med deg.

For den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som ydmyker seg selv, skal opphøyes.

Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du holder et middags- eller kveldsgjestebud, skal du ikke be dine venner eller dine brødre eller dine slektninger eller rike naboer. For da innbyr de deg igjen, og du får gjengjeld.

Men når du holder gjestebud, så innby fattige, vanføre, lamme og blinde.

Da skal du være salig. For de kan ikke gjengjelde deg, men du skal få det gjengjeldt ved de rettferdiges oppstandelse.

Da en av dem som satt til bords med ham, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som skal spise brød i Guds rike!

Da sa han til ham: En mann holdt et stort gjestebud og innbød mange.

Da gjestebud-tiden kom, sendte han tjeneren sin ut for å si til de innbudte: Kom, for nå er alt ferdig!

Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en åker og må gå og se på den. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.

En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.

Og en annen sa: Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.

Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren: Gå straks ut i byens gater og steder og hent inn de fattige, de vanføre, de lamme og de blinde.

Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du befalte, og det er fremdeles plass.

Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og langs gjerdene og nød dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.

For jeg sier dere: Ingen av de mennene som var innbudt, skal smake mitt gjestebud.

Store folkemengder fulgte ham, og han vendte seg og sa til dem:

Om noen kommer til meg og ikke hater sin far og mor, sin hustru og sine barn, sine brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.

Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.

For hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og beregner omkostningene, om han har nok til å fullføre det?

For at ikke alle som ser det, skal begynne å spotte ham når han har lagt grunnmuren og ikke er i stand til å fullføre.

De vil si: Denne mannen begynte å bygge, men var ikke i stand til å fullføre.

Eller hvilken konge som drar ut for å føre krig mot en annen konge, setter seg ikke først ned og rådslår om han med ti tusen mann kan møte den som kommer mot ham med tjue tusen?

Og hvis ikke, sender han en utsending mens den andre ennå er langt borte, og ber om vilkår for fred.

Slik kan heller ingen av dere være min disippel uten at han gir avkall på alt han eier.

Salt er godt. Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med?

Det duger verken for jorden eller for møkkahaugen. De kaster det ut. Den som har ører å høre med, la ham høre!