Alle tollerne og synderne holdt seg nær til ham for å høre ham.

Og fariseerne og de skriftlærde murret og sa: Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.

Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:

Hvilket menneske blant dere som har hundre sauer og mister én av dem, forlater ikke de nittini i ødemarken og går etter den som er tapt, til han finner den?

Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.

Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt!

Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

Eller hvilken kvinne som har ti sølvmynter og mister én av dem, tenner ikke et lys og feier huset og leter nøye til hun finner den?

Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninnene og nabokonene sine og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet sølvmynten som jeg hadde mistet!

På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.

Og han sa: En mann hadde to sønner.

Den yngste av dem sa til sin far: Far, gi meg den delen av eiendommen som faller på meg. Og han delte sin eiendom mellom dem.

Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin med et utsvevende liv.

Men da han hadde brukt opp alt, kom det en svær hungersnød over det landet, og han begynte å lide nød.

Da gikk han bort og slo seg sammen med en av borgerne i det landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.

Og han ønsket å mette seg med de belgene som svinene åt, men ingen ga ham noe.

Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange av min fars leiearbeidere har ikke mat i overflod, og her holder jeg på å dø av sult!

Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt.

Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg få være som en av dine leiearbeidere.

Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, fikk faren hans øye på ham og ble grepet av medlidenhet. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.

Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt, og er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.

Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Ta frem den beste kledningen og kle ham i den, og gi ham en ring på hånden og sko på føttene.

Og hent den gjødde kalven og slakt den, og la oss spise og glede oss!

For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen. Han var tapt og er funnet. Og de begynte å glede seg.

Men den eldste sønnen hans var ute på marken. Da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.

Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette var.

Han svarte ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven, fordi han har fått ham frisk og sunn tilbake.

Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren hans gikk da ut og ba ham inntrengende.

Men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg og aldri overtrådt noe bud fra deg. Men meg har du aldri gitt så mye som et kje, så jeg kunne glede meg med vennene mine.

Men da denne sønnen din kom, han som har sløst bort eiendommen din med skjøger, da slaktet du den gjødde kalven for ham.

Da sa han til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.

Men vi måtte holde fest og glede oss, for denne broren din var død og er blitt levende igjen. Han var tapt og er funnet.