Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å ha sløst bort eiendommen hans.

Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.

Da sa forvalteren ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Herren min tar forvaltningen fra meg. Grave orker jeg ikke, og tigge skammer jeg meg for.

Jeg vet hva jeg vil gjøre, slik at folk tar imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra forvaltningen.

Han kalte til seg hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?

Han svarte: Hundre fat olje. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt, sett deg ned straks og skriv femti.

Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Han sa til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.

Og herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er klokere overfor sin egen slekt enn lysets barn.

Og jeg sier dere: Skaff dere venner ved den urettferdige mammon, slik at de kan ta imot dere i de evige boliger når den tar slutt.

Den som er tro i det minste, er også tro i det store. Og den som er urettferdig i det minste, er også urettferdig i det store.

Om dere da ikke har vært tro med den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?

Og om dere ikke har vært tro med det som tilhører andre, hvem vil da gi dere det som er deres eget?

Ingen tjener kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene Gud og mammon.

Alt dette hørte fariseerne, som var pengekjære, og de hånte ham.

Og han sa til dem: Dere er de som rettferdiggjør dere selv for menneskene, men Gud kjenner hjertene deres. For det som er høyt aktet blant mennesker, er en styggedom i Guds øyne.

Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra den tid forkynnes Guds rike, og alle trenger seg inn i det.

Men det er lettere for himmel og jord å forgå enn at en eneste tøddel av loven skal falle bort.

Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, begår ekteskapsbrudd.

Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin og levde i daglig prakt og glede.

Men det var en fattig mann som het Lasarus, som lå ved porten hans, full av sår.

Han ønsket å mette seg med smulene som falt fra den rike mannens bord. Hundene kom også og slikket sårene hans.

Så skjedde det at den fattige døde, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike mannen døde også og ble begravet.

Og i dødsriket slo han øynene opp, mens han var i pine, og så Abraham langt borte og Lasarus ved hans fang.

Da ropte han og sa: Far Abraham, forbarm deg over meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann og svale tungen min! For jeg pines i denne flammen.

Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i din levetid, og Lasarus fikk på samme måte det onde. Men nå trøstes han her, og du pines.

Og dessuten er det festet et stort svelg mellom oss og dere, slik at de som vil gå herfra over til dere, ikke kan det, og heller ikke kan noen komme derfra over til oss.

Da sa han: Så ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus.

For jeg har fem brødre. La ham vitne for dem, så ikke de også kommer til dette pinens sted.

Abraham sa til ham: De har Moses og profetene. La dem høre på dem!

Men han sa: Nei, far Abraham! Men om noen fra de døde kommer til dem, vil de omvende seg.

Da sa han til ham: Hører de ikke på Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.