En sabbat gikk han gjennom kornåkrene, og disiplene hans plukket aks, gned dem mellom hendene og spiste.

Noen av fariseerne sa: Hvorfor gjør dere det som ikke er tillatt på sabbaten?

Jesus svarte dem: Har dere ikke lest hva David gjorde da han og de som var med ham, var sultne?

Hvordan han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene og spiste, og også ga til dem som var med ham? De er det jo bare prestene som har lov til å spise.

Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten.

En annen sabbat gikk han inn i synagogen og lærte. Der var det en mann med en vissen høyre hånd.

De skriftlærde og fariseerne holdt øye med ham for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne finne noe å anklage ham for.

Men han visste hva de tenkte, og han sa til mannen med den visne hånden: Reis deg opp og stå fram her! Han reiste seg og stod fram.

Jesus sa til dem: Jeg spør dere: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge et liv eller å ødelegge det?

Han så seg rundt på dem alle og sa til mannen: Rekk ut hånden din! Han gjorde det, og hånden hans ble frisk igjen.

Men de ble fulle av raseri og talte med hverandre om hva de kunne gjøre med Jesus.

I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og han ble der hele natten i bønn til Gud.

Da det ble dag, kalte han til seg sine disipler og valgte ut tolv av dem, som han også kalte apostler:

Simon, som han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,

Matteus og Tomas, Jakob, Alfeus' sønn, og Simon som ble kalt seloten,

Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som ble forræderen.

Han gikk ned med dem og stilte seg på en slette. En stor skare av hans disipler var der, og en stor mengde folk fra hele Judea og Jerusalem og fra kystlandet ved Tyrus og Sidon, som var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer.

Også de som var plaget av urene ånder, ble helbredet.

Hele folkemengden søkte å røre ved ham, for det gikk en kraft ut fra ham som helbredet alle.

Han løftet blikket mot sine disipler og sa: Salige er dere fattige, for Guds rike er deres.

Salige er dere som nå hungrer, for dere skal bli mettet. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.

Salige er dere når menneskene hater dere, og når de utstøter dere og håner dere og forkaster deres navn som ondt for Menneskesønnens skyld.

Gled dere på den dagen og hopp av fryd! For se, stor er deres lønn i himmelen. Slik gjorde også deres fedre med profetene.

Men ve dere som er rike! For dere har allerede fått deres trøst.

Ve dere som nå er mette! For dere skal sulte. Ve dere som nå ler! For dere skal sørge og gråte.

Ve dere når alle mennesker taler vel om dere! For slik gjorde deres fedre med de falske profetene.

Men til dere som hører, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere.

Velsign dem som forbanner dere, og be for dem som krenker dere.

Den som slår deg på det ene kinnet, vend også det andre til. Den som tar kappen din fra deg, nekt ham heller ikke kjortelen.

Gi til hver den som ber deg, og krev ikke tilbake fra den som tar det som er ditt.

Slik dere vil at andre skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem.

Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å takke dere for? Også syndere elsker dem som elsker dem.

Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det noe å takke dere for? Også syndere gjør det samme.

Og om dere låner til dem dere venter å få igjen av, er det noe å takke dere for? Også syndere låner til syndere for å få like mye igjen.

Men elsk deres fiender, gjør godt og lån uten å vente noe igjen. Da skal deres lønn være stor, og dere skal være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde.

Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.

Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.

Gi, så skal det bli gitt dere. Et godt mål, rystet, stappet og overfylt, skal bli gitt i fanget deres. For med det målet dere måler med, skal det bli målt opp til dere igjen.

Han sa også en lignelse til dem: Kan en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøften?

En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er fullt utlært, skal bli som sin mester.

Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men merker ikke bjelken i ditt eget?

Hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt! - når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye, så kan du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.

For et godt tre bærer ikke dårlig frukt, og et dårlig tre bærer ikke god frukt.

Hvert tre kjennes på sin frukt. For av torner plukker man ikke fiken, og av tornebusker sanker man ikke druer.

Et godt menneske bærer fram det gode av hjertets gode forråd, og et ondt menneske bærer fram det onde av hjertets onde forråd. For det hjertet er fullt av, det taler munnen.

Hvorfor kaller dere meg Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?

Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem - jeg skal vise dere hvem han ligner:

Han ligner en mann som bygde et hus. Han gravde dypt og la grunnvollen på fjell. Da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var grunnlagt på fjell.

Men den som hører og ikke gjør etter det, ligner en mann som bygde et hus på jorden uten grunnvoll. Elven brøt mot det, og straks falt det, og huset ble fullstendig ødelagt.