Da han hadde fullført alle sine ord for folket som lyttet, gikk han inn i Kapernaum.

En offiser hadde en tjener som var ham kjær, og som lå syk og var nær ved å dø.

Da han hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham og ba ham komme og helbrede tjeneren.

De kom til Jesus og ba ham inntrengende: Han er verdig til at du gjør dette for ham.

For han elsker vårt folk, og han har bygd synagogen for oss.

Jesus gikk med dem. Men da han ikke var langt fra huset, sendte offiseren venner til ham og lot si: Herre, gjør deg ikke umak! For jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak.

Derfor aktet jeg meg heller ikke verdig til å komme til deg. Men si bare et ord, så vil min tjener bli helbredet.

For jeg er selv en mann under myndighet og har soldater under meg. Sier jeg til en: Gå! - så går han. Og til en annen: Kom! - så kommer han. Og til min tjener: Gjør dette! - så gjør han det.

Da Jesus hørte dette, undret han seg over ham. Han vendte seg til folkemengden som fulgte ham, og sa: Jeg sier dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.

Da de utsendte kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.

Dagen etter dro han til en by som heter Nain, og mange av hans disipler og mye folk var med ham.

Da han nærmet seg byporten, se, da ble en død båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Mye folk fra byen fulgte henne.

Da Herren så henne, fikk han medlidenhet med henne og sa til henne: Gråt ikke!

Han gikk bort og rørte ved båren. De som bar, stanset. Han sa: Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!

Den døde satte seg opp og begynte å tale. Og han ga ham til hans mor.

Frykt grep alle, og de lovpriste Gud og sa: En stor profet er reist opp blant oss! Og: Gud har besøkt sitt folk!

Og dette ryktet om ham spredte seg i hele Judea og i hele området rundt omkring.

Johannes' disipler fortalte ham om alt dette.

Johannes kalte to av sine disipler til seg og sendte dem til Jesus med spørsmålet: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?

Mennene kom til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til deg og spør: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?

I den samme stunden helbredet han mange for sykdommer, plager og onde ånder, og ga mange blinde synet.

Jesus svarte dem: Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og for fattige forkynnes det gode budskap.

Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.

Da Johannes' sendebud hadde gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hva gikk dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden?

Eller hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? Se, de som lever i prakt og overflod, er i kongenes slott.

Men hva gikk dere ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere, endog mer enn en profet.

Det er om ham det er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.

Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er ingen større enn Johannes. Men den minste i Guds rike er større enn ham.

Hele folket som hørte ham, også tollerne, ga Gud rett da de lot seg døpe med Johannes' dåp.

Men fariseerne og de lovkyndige forkastet Guds plan for seg selv, da de ikke lot seg døpe av ham.

Herren sa: Hva skal jeg da sammenligne menneskene i denne slekten med? Hvem ligner de?

De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke. Vi sang klagesanger for dere, men dere gråt ikke.

For døperen Johannes kom, han verken spiste brød eller drakk vin, og dere sier: Han er besatt.

Menneskesønnen er kommet, han spiser og drikker, og dere sier: Se, en storeter og vindrikker, en venn av tollere og syndere!

Men visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn.

En av fariseerne ba ham om å spise hos seg. Han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet.

Og se, en kvinne i byen som var en synderinne, fikk vite at han satt til bords i fariseerens hus. Hun kom med en alabastkrukke med salve.

Hun stod bak ham ved føttene hans og gråt. Hun begynte å væte føttene hans med tårer og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og salvet dem med salven.

Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han ved seg selv: Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en synderinne.

Jesus tok til orde og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Han svarte: Si det, Mester.

En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.

Da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da elske ham mest?

Simon svarte: Jeg antar det er den som fikk mest ettergitt. Han sa til ham: Du dømte rett.

Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann til føttene mine. Men hun har vætet mine føtter med tårer og tørket dem med sitt hår.

Du ga meg ikke noe kyss, men hun har ikke holdt opp med å kysse mine føtter fra jeg kom inn.

Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun har salvet mine føtter med salve.

Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.

Så sa han til henne: Dine synder er tilgitt.

De andre ved bordet begynte å si ved seg selv: Hvem er denne som til og med tilgir synder?

Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå i fred!