Han gikk igjen inn i synagogen. Der var det en mann med en vissen hand.

De holdt øye med ham for å se om han ville helbrede mannen på sabbaten, så de kunne anklage ham.

Han sa til mannen med den visne handen: Reis deg og kom frem!

Så sa han til dem: Er det tillatt å gjøre godt på sabbaten eller å gjøre ondt, å berge liv eller å drepe? Men de tidde.

Han så seg rundt på dem med vrede, dypt bedrøvet over deres harde hjerter, og sa til mannen: Rekk ut handen din! Han rakte den ut, og handen hans ble frisk igjen, like hel som den andre.

Fariseerne gikk da straks ut og la råd med herodianerne mot ham om hvordan de kunne få ryddet ham av veien.

Men Jesus trakk seg tilbake med disiplene sine til sjøen. En stor folkemengde fra Galilea fulgte ham, og også fra Judea,

fra Jerusalem, fra Idumea, fra den andre siden av Jordan og fra traktene omkring Tyrus og Sidon. En stor mengde mennesker kom til ham da de hørte om alt det han gjorde.

Han sa til disiplene at de skulle holde en liten båt klar for ham på grunn av folkemengden, så de ikke skulle trenge seg inn på ham.

For han hadde helbredet mange, og alle som hadde plager, trengte seg inn på ham for å få røre ved ham.

Og når de urene åndene så ham, kastet de seg ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!

Men han forbød dem strengt å gjøre ham kjent.

Han gikk opp på fjellet og kalte til seg dem han selv ville, og de kom til ham.

Han utvalgte tolv som skulle være sammen med ham, og som han kunne sende ut for å forkynne

og ha myndighet til å helbrede sykdommer og drive ut onde ånder.

Simon ga han tilnavnet Peter.

Deretter Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror. Dem ga han tilnavnet Boanerges, det betyr tordensønner.

Videre Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas, Jakob, Alfeus' sønn, Taddeus og Simon Kananeus,

og Judas Iskariot, han som forrådte ham. Så gikk de inn i et hus.

Folkemengden samlet seg igjen, så de ikke engang fikk anledning til å spise.

Da hans nærmeste hørte om dette, gikk de ut for å få tak i ham, for de sa: Han er fra seg selv.

De skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han har Beelsebul! Det er ved de onde åndenes fyrste han driver ut de onde åndene.

Han kalte dem til seg og talte til dem i lignelser: Hvordan kan Satan drive ut Satan?

Om et rike er i strid med seg selv, kan det riket ikke stå.

Og om et hus er i strid med seg selv, kan det huset ikke stå.

Og om Satan reiser seg mot seg selv og er kommet i strid med seg selv, kan han ikke stå. Da er det ute med ham.

Ingen kan gå inn i den sterkes hus og plyndre hans eiendeler uten at han først binder den sterke. Da først kan han plyndre hans hus.

Sannelig sier jeg dere: Alt skal bli tilgitt menneskenes barn, både synder og spott, hvor mye de enn spotter.

Men den som spotter Den hellige ånd, får aldri i evighet tilgivelse, men er skyldig i en evig synd.

Dette sa han fordi de sa: Han har en uren ånd.

Da kom hans mor og hans brødre. De ble stående utenfor og sendte bud inn til ham og ba ham komme ut.

Folkemengden satt rundt ham, og de sa til ham: Din mor og dine brødre står utenfor og spør etter deg.

Han svarte dem: Hvem er min mor og mine brødre?

Så sa han seg rundt på dem som satt omkring ham, og sa: Se, her er min mor og mine brødre!

For den som gjør Guds vilje, er min bror og min søster og min mor.