Igjen begynte han å lære ved sjøen. Det samlet seg en så stor folkemengde omkring ham at han gikk om bord i en båt og satt der ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land ved sjøen.

Han lærte dem mye i lignelser, og i sin undervisning sa han til dem:

Hør! Se, en såmann gikk ut for å så.

Og det skjedde da han sådde, at noe falt langs veien, og fuglene kom og åt det opp.

Noe falt på steingrunn der det ikke var mye jord, og det spirte straks opp fordi jorden var så grunn.

Men da solen sto opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.

Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det, og det bar ingen frukt.

Men noe falt i god jord og bar frukt som spirte opp og vokste. Det gav tretti fold og seksti fold og hundre fold.

Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, la ham høre!

Da han var alene, spurte de som var omkring ham, sammen med de tolv, ham om lignelsene.

Han sa til dem: Til dere er Guds rikes hemmelighet gitt. Men til dem som er utenfor, skjer alt i lignelser,

for at de skal se og se, men ikke skjønne, og høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og får tilgivelse.

Så sa han til dem: Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle de andre lignelsene?

Samannen sår Ordet.

De ved veien er de som hører Ordet, men straks de har hørt det, kommer Satan og tar bort Ordet som er sådd i dem.

På samme måte er det med dem som ble sådd på steingrunn: Når de hører Ordet, tar de straks imot det med glede.

Men de har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når de så får trengsel eller forfølgelse for Ordets skyld, faller de straks fra.

Andre igjen er de som blir sådd blant tornebusker. De hører Ordet,

men denne verdens bekymringer, rikdommens bedrag og begjæret etter andre ting kommer inn og kveler Ordet, så det ikke bærer frukt.

Men de som ble sådd i den gode jorden, er de som hører Ordet og tar imot det og bærer frukt: tretti fold, seksti fold og hundre fold.

Han sa til dem: Kommer lyset for å settes under en bøtte eller under en seng? Kommer det ikke for å settes på en lysestake?

For det er ingenting skjult som ikke skal bli åpenbart, og ingenting er gjemt uten at det skal komme for dagen.

Om noen har ører å høre med, la ham høre!

Han sa til dem: Gi akt på det dere hører! Med det mål dere måler, skal det måles opp til dere, og enda mer skal dere få.

For den som har, skal få. Og den som ikke har, skal miste selv det han har.

Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden.

Han sover og står opp, natt og dag, og såkornet spirer og vokser, uten at han vet hvordan.

Av seg selv bærer jorden frukt: først strå, så aks, så fullt korn i akset.

Men når kornet er modent, sender han straks sigden ut, for høsttiden er kommet.

Han sa: Hva skal vi ligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke om det?

Det er som et sennepsfrø: Når det sås i jorden, er det det minste av alle frø på jorden.

Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster, og det skyter så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.

Med mange slike lignelser talte han Ordet til dem, så mye som de var i stand til å høre.

Uten lignelse talte han ikke til dem. Men når han var alene med disiplene sine, forklarte han alt for dem.

Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss fare over til den andre siden.

De lot folkemengden fare og tok ham med i båten slik han var. Det var også andre båter med.

Da brøt det løs en veldig storm, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles.

Men han lå i bakstavnen og sov på en hodepute. De vekket ham og sa: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

Han reiste seg, truet vinden og sa til sjøen: Ti stille! Hold opp! Da la vinden seg, og det ble blikk stille.

Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?

De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han, siden både vind og sjø adlyder ham?