Ankomst til gadarenernes område og den besattes nød
De kom over til den andre siden av sjøen, til gadarenernes land.
Da han steg ut av båten, kom det straks en mann med en uren ånd imot ham fra gravene.
Han holdt til blant gravene, og ingen klarte å binde ham, ikke engang med lenker.
For han hadde ofte vært bundet med fotjern og lenker, men lenkene var revet i stykker av ham og fotjernene slått i biter. Ingen var sterk nok til å temme ham.
Natt og dag var han stadig i gravhulene og på fjellene, der han skrek og slo seg selv med steiner.
Konfrontasjon med åndene; de drives ut og svinene styrter
Da han fikk øye på Jesus på lang avstand, løp han og kastet seg ned for ham.
Han ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud, pin meg ikke!
For Jesus hadde sagt til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
Og han spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
Og han ba ham inntrengende om ikke å sende dem ut av landet.
Der ved fjellet gikk det en stor flokk med griser og beitet.
Alle de onde åndene ba ham og sa: Send oss inn i grisene, så vi kan fare inn i dem.
Jesus lot dem få lov. De urene åndene fór ut og inn i grisene, og flokken styrtet utfor stupet og ned i sjøen. Det var omkring to tusen av dem, og de druknet i sjøen.
Gjeterne varsler; folket frykter og ber ham dra
Gjeterne flyktet og fortalte det i byen og på landsbygda. Folk gikk ut for å se hva som hadde skjedd.
De kom til Jesus og så den besatte, han som hadde hatt legionen, sitte der påkledt og ved sine fulle fem. Da ble de redde.
De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde hendt med den besatte, og om grisene.
Da begynte de å be ham om å dra bort fra deres område.
Den helbredede sendes hjem for å vitne i Dekapolis
Da han gikk om bord i båten, ba den som hadde vært besatt, om å få være med ham.
Men Jesus lot ham ikke få det, men sa til ham: Gå hjem til dine egne og fortell dem hvor store ting Herren har gjort mot deg, og at han har forbarmet seg over deg.
Han gikk da av sted og begynte å forkynne i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.
Jairus ber for sin døende datter; Jesus følger med
Da Jesus igjen hadde fart over til den andre siden i baten, samlet det seg en stor folkemengde omkring ham. Han var nede ved sjøen.
Da kom en av synagogeforstanderne, som het Jairus. Da han så Jesus, falt han ned for føttene hans
og ba ham inntrengende: Min lille datter ligger for døden. Kom og legg hendene på henne så hun kan bli helbredet og leve!
Jesus gikk med ham, og en stor folkemengde fulgte ham og trengte seg inn på ham.
Kvinnen med blødninger rører ved Jesus og blir frisk
Det var en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år.
Hun hadde lidd mye under mange leger og brukt alt hun eide, men det hadde ikke hjulpet. Tvert imot hadde hun bare blitt verre.
Hun hadde hørt om Jesus og kom bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans.
For hun tenkte: Om jeg bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.
Straks tørket kilden med hennes blod opp, og hun kjente på kroppen at hun var helbredet fra sin plage.
Jesus identifiserer kvinnen og stadfester helbredelsen for alle
Jesus merket straks at en kraft hadde gatt ut fra ham. Han snudde seg i folkemengden og spurte: Hvem rørte ved klærne mine?
Disiplene sa til ham: Du ser at folkemengden trenger seg inn på deg, og så spør du: Hvem rørte ved meg?
Men han så seg omkring for å se henne som hadde gjort dette.
Kvinnen var redd og skalv, for hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun kom og falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
Da sa han til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage!
Bud om død; Jesus beroliger og går inn til jenta
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?
Men da Jesus hørte det som ble sagt, sa han til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro!
Han lot ingen følge med seg unntatt Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
De kom til synagogeforstanderens hus, og der så han uro og folk som gråt og klaget høylytt.
Da han kom inn, sa han til dem: Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt, det sover.
De lo av ham. Men han sendte dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet la.
Jenta reises opp; pålegg om taushet og mat
Han tok barnet i hånden og sa: Talita kumi! Det betyr: Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!
Straks reiste den lille jenta seg og gikk omkring. Hun var tolv år gammel. De ble helt ute av seg av forundring.
Han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og så de skulle gi henne noe å spise.