Vingårdseieren leier arbeidere gjennom hele dagen

1

For himlenes rike er likt en husbonde som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.

2

Og da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem inn i sin vingård.

3

Og han gikk ut omkring den tredje timen og så andre som sto ledige på torget,

4

og sa til dem: «Gå også dere inn i vingården, og det som er rett, vil jeg gi dere.» Og de gikk av sted.

5

Igjen gikk han ut omkring den sjette og den niende timen og gjorde likeså.

6

Og omkring den ellevte timen gikk han ut og fant andre som sto ledige, og sa til dem: «Hvorfor står dere her hele dagen ledige?»

7

De sa til ham: «Fordi ingen har leid oss.» Han sa til dem: «Gå også dere inn i vingården, og det som er rett, skal dere få.»

Lønnsutbetaling vekker forventning og misnøye blant de første

8

Da det ble kveld, sa vingårdens herre til sin forvalter: «Kall arbeiderne sammen og gi dem lønnen deres, og begynn med de siste og gå til de første.»

9

Og da de kom som var leid omkring den ellevte timen, fikk de hver sin denar.

10

Men da de første kom, antok de at de ville få mer. Men også de fikk hver sin denar.

11

Og da de hadde fått den, knurret de mot husbonden

12

og sa: «Disse siste har bare arbeidet én time, og du har stilt dem likt med oss, som har båret dagens byrde og hete.»

Vingårdsherrens svar: lik lønn og de siste blir de første

13

Men han svarte en av dem og sa: «Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?

14

Ta det som er ditt, og gå! Men jeg vil gi denne siste det samme som deg.

15

Har jeg ikke lov til å gjøre hva jeg vil med det som er mitt? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?»

16

Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kalt, men få er utvalgt.

Jesus forutsier lidelse, død og oppstandelse i Jerusalem

17

Og da Jesus dro opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side på veien og sa til dem:

18

«Se, vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden,

19

og overgi ham til hedningefolkene for å bli hånet og pisket og korsfestet. Og på den tredje dagen skal han stå opp igjen.»

Moren ber om hedersplasser; de andre blir harme

20

Da kom moren til Sebedeus' sønner til ham med sine sønner, og hun falt ned og ba ham om noe.

21

Og han sa til henne: «Hva vil du?» Hun sa til ham: «Si at disse mine to sønner skal sitte den ene ved din høyre hånd og den andre ved din venstre i ditt rike.»

22

Men Jesus svarte og sa: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret som jeg skal drikke, og bli døpt med den dåpen som jeg blir døpt med?» De sa til ham: «Det kan vi.»

23

Han sa til dem: «Mitt beger skal dere riktignok drikke, og med den dåpen jeg blir døpt med, skal dere bli døpt. Men å sitte ved min høyre og min venstre side, det er ikke mitt å gi, men det gis til dem som det er beredt for av min Far.»

24

Og da de ti hørte det, ble de harme på de to brødrene.

Jesus lærer at den største er tjener; gir sitt liv for mange

25

Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at folkenes fyrster hersker over dem, og deres stormenn utøver makt over dem.

26

Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener,

27

og den som vil være den første blant dere, skal være deres trell.

28

Likesom Menneskesønnen ikke kom for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»

To blinde ved Jeriko får synet og følger Jesus

29

Og da de dro ut fra Jeriko, fulgte en stor folkemengde ham.

30

Og se, to blinde menn satt ved veien, og da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte de: «Herre, du Davids sønn, forbarm deg over oss!»

31

Men folkemengden irettesatte dem og ba dem tie stille. Men de ropte bare enda høyere: «Herre, du Davids sønn, forbarm deg over oss!»

32

Og Jesus stanset, kalte dem til seg og sa: «Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?»

33

De sa til ham: «Herre, at våre øyne må bli åpnet!»

34

Da fikk Jesus inderlig medynk med dem, og han rørte ved øynene deres. Og straks fikk øynene deres syn, og de fulgte ham.