Og da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted

og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere, og straks skal dere finne en eselhoppe som står bundet, og en fole hos henne. Løs dem og før dem til meg.»

Og om noen sier noe til dere, skal dere svare: 'Herren har bruk for dem.' Og han vil straks sende dem.

Alt dette skjedde for at det som var talt gjennom profeten, skulle bli oppfylt, da han sa:

«Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, saktmodig og ridende på et esel, på en fole, et trelldyrs føll.»

Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde befalt dem.

De førte eselhoppen og folen dit, la klærne sine oppå dem, og han satte seg på dem.

Og en stor folkemengde bredte klærne sine utover veien. Andre hogg greiner av trærne og strødde dem på veien.

Og folkemengdene som gikk foran ham, og de som fulgte etter, ropte og sa: «Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!»

Og da han dro inn i Jerusalem, ble hele byen satt i bevegelse, og de sa: «Hvem er dette?»

Og folkemengden sa: «Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»

Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i tempelet. Han veltet pengevekslernes bord og duesalgernes benker.

Og han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.»

Og det kom blinde og halte til ham i tempelet, og han helbredet dem.

Men da overprestene og de skriftlærde så de underfulle gjerninger han gjorde, og barna som ropte i tempelet: «Hosianna, Davids sønn!» – ble de harme

og sa til ham: «Hører du hva disse sier?» Jesus sa til dem: «Ja! Har dere aldri lest: Fra små barns og spedbarns munn har du beredt deg lovsang?»

Og han forlot dem og gikk ut av byen til Betania, og han overnattet der.

Om morgenen, da han var på vei tilbake til byen, ble han sulten.

Og han fikk se et fikentre ved veien og gikk bort til det, men fant ikke annet på det enn blader. Da sa han til det: «Aldri mer skal det vokse frukt på deg i evighet!» Og straks visnet fikentreet.

Da disiplene så det, undret de seg og sa: «Hvordan kunne fikentreet visne så brått?»

Jesus svarte og sa til dem: «Sannelig sier jeg dere: Om dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det som ble gjort med fikentreet, men selv om dere sier til dette fjellet: Løft deg opp og kast deg i havet! – så skal det skje.»

Og alt det dere ber om i bønn med tro, det skal dere få.

Og da han kom inn i tempelet, gikk overprestene og folkets eldste fram til ham mens han underviste, og sa: «Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?»

Jesus svarte og sa til dem: «Også jeg vil stille dere et spørsmål, og om dere svarer meg på det, vil også jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.

Johannes' dåp – hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?» Da drøftet de seg imellom og sa: «Om vi sier: Fra himmelen – da vil han si til oss: Hvorfor trodde dere ham da ikke?

Men om vi sier: Fra mennesker – da frykter vi folkemengden, for alle holder Johannes for å være en profet.»

Så svarte de Jesus og sa: «Vi vet ikke.» Da sa han til dem: «Heller ikke sier jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.»

Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: 'Sønn, gå og arbeid i vingården min i dag.'

Han svarte og sa: 'Jeg vil ikke.' Men etterpå angret han og gikk.

Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte og sa: 'Ja, herre, jeg går.' Men han gikk ikke.

Hvem av de to gjorde farens vilje?» De sa til ham: «Den første.» Jesus sa til dem: «Sannelig sier jeg dere: Tollere og skjøger går inn i Guds rike foran dere.

For Johannes kom til dere på rettferdighetens vei, og dere trodde ham ikke. Men tollerne og skjøgene trodde ham. Og selv om dere så det, angret dere ikke etterpå, så dere kunne tro ham.

Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård. Han satte gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vingårdsarbeidere og dro utenlands.

Og da frukthøstens tid nærmet seg, sendte han sine tjenere til vingårdsarbeiderne for å motta fruktene.

Men vingårdsarbeiderne grep tjenerne hans. En slo de, en annen drepte de, og en tredje steinet de.

Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme med dem.

Til sist sendte han sin sønn til dem og sa: 'De vil ha ærbødighet for min sønn.'

Men da vingårdsarbeiderne så sønnen, sa de seg imellom: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans!'

Og de grep ham, kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel.

Når så vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vingårdsarbeiderne?»

De sa til ham: «Han vil ynkelig ødelegge disse onde menn og leie ut vingården til andre vingårdsarbeidere, som gir ham fruktene til rett tid.»

Jesus sa til dem: «Har dere aldri lest i Skriftene: Den steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein. Det er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne?

Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.

Og den som faller på denne steinen, skal bli knust. Men den som steinen faller på, skal bli smuldret til støv.»

Og da overprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, forsto de at han talte om dem.

Og de søkte å gripe ham, men fryktet folkemengden, for de holdt ham for å være en profet.