Folkets ledere bosatte seg i Jerusalem. Resten av folket kastet lodd for å bringe en av ti til å bo i Jerusalem, den hellige byen, mens ni tideler skulle bo i de andre byene.

Folket velsignet alle de mennene som frivillig tilbød seg å bo i Jerusalem.

Dette er overhodene i provinsen som bosatte seg i Jerusalem. I Judas byer bodde enhver på sin eiendom i sine byer: Israel, prestene, levittene, tempeltjenerne og Salomos tjeneres sønner.

I Jerusalem bosatte det seg noen av Judas barn og noen av Benjamins barn. Av Judas barn: Ataja, sønn av Ussia, sønn av Sakarja, sønn av Amarja, sønn av Sjefatja, sønn av Mahalalel, av Peres’ barn.

Og Maaseja, sønn av Baruk, sønn av Kol-Hose, sønn av Hasaja, sønn av Adaja, sønn av Jojarib, sønn av Sakarja, sønn av sjilonitten.

Alle Peres’ sønner som bodde i Jerusalem, var fire hundre og sekstiåtte dyktige menn.

Dette er Benjamins sønner: Sallu, sønn av Mesjullam, sønn av Joed, sønn av Pedaja, sønn av Kolaja, sønn av Maaseja, sønn av Itiel, sønn av Jesaja.

Etter ham Gabbai, Sallai – ni hundre og tjueåtte.

Joel, Sikris sønn, var deres tilsynsmann, og Juda, Senuas sønn, var nummer to over byen.

Av prestene: Jedaja, Jojaribs sønn, Jakin,

Seraja, sønn av Hilkia, sønn av Mesjullam, sønn av Sadok, sønn av Merajot, sønn av Ahitub, var forstanderen for Guds hus.

Deres brødre som utførte arbeidet i huset, var åtte hundre og tjueto. Og Adaja, sønn av Jeroham, sønn av Pelalja, sønn av Amsi, sønn av Sakarja, sønn av Pasjhur, sønn av Malkia,

og hans brødre, familieoverhoder, to hundre og førti og to. Og Amasjai, sønn av Asarel, sønn av Ahasai, sønn av Mesjillemot, sønn av Immer,

og deres brødre, dyktige krigsmenn, hundre og tjueåtte. Deres tilsynsmann var Sabdiel, sønn av Haggedolim.

Av levittene: Sjemaja, sønn av Hassub, sønn av Asrikam, sønn av Hasjabja, sønn av Bunni.

Sjabbetai og Josabad, av levittenes overhoder, hadde tilsyn med det ytre arbeidet ved Guds hus.

Mattanja, sønn av Mika, sønn av Sabdi, sønn av Asaf, var lederen som begynte takkesangen i bønnen. Bakbukja var nummer to blant hans brødre, og Abda, sønn av Sjammua, sønn av Galal, sønn av Jedutun.

Alle levittene i den hellige byen var to hundre og åtti og fire.

Portvokterne Akkub, Talmon og deres brødre som holdt vakt ved portene, var hundre og sytti og to.

Resten av Israel, prestene og levittene, var i alle Judas byer, hver på sin arv.

Tempeltjenerne bodde på Ofel, og Siha og Gispa var satt over tempeltjenerne.

Levittenes tilsynsmann i Jerusalem var Ussi, sønn av Bani, sønn av Hasjabja, sønn av Mattanja, sønn av Mika. Av Asafs sønner var sangerne satt over tjenesten i Guds hus.

For det var en kongelig befaling om dem, en fast ordning for sangerne, for hver dag.

Petahja, sønn av Mesjesa’bel, av Judas sønn Serahs barn, var kongens håndlanger i alle saker som angikk folket.

Noen av Judas barn bodde i Kirjat-Arba med tilhørende landsbyer, i Dibon med landsbyer, i Jekabse’el med landsbyer,

i Jesua, Molada, Bet-Pelet,

i Hasar-Sjual, Be’er-Sjeba med landsbyer,

i Siklag, Mekona med landsbyer,

i En-Rimmon, Sora, Jarmut,

Sanoah, Adullam med landsbyer, Lakisj med marker, Aseka med landsbyer. De slo seg ned fra Be’er-Sjeba til Hinnom-dalen.

Benjamins barn bosatte seg fra Geba i Mikmas, Ajja, Betel med landsbyer,

Anatot, Nob, Ananja,

Hasor, Rama, Gittajim,

Hadid, Seboïm, Neballat,

Lod og Ono, Håndverkerdalen.

Noen av levittenes avdelinger i Juda ble lagt til Benjamin.