Dette er prestene og levittene som dro opp med Serubabel, Sjealtiels sønn, og Jesua: Seraja, Jeremia, Esra,

Amarja, Malluk, Hattusj,

Sjekanja, Rehum, Meremot,

Iddo, Ginneto, Abia,

Mijamin, Maadja, Bilga,

Sjemaja, Jojarib, Jedaja,

Sallu, Amok, Hilkia, Jedaja. Disse var overhodene for prestene og deres brødre i Jesuas dager.

Levittene: Jesua, Binnui, Kadmiel, Sjerebja, Juda og Mattanja, som ledet takkesangen, han og hans brødre.

Bakbukja og Unni, deres brødre, sto overfor dem i vaktordningen.

Jesua ble far til Jojakim, Jojakim ble far til Eljasjib, og Eljasjib ble far til Jojada.

Jojada ble far til Jonatan, og Jonatan ble far til Jaddua.

I Jojakims dager var disse familieoverhodene blant prestene: for Seraja: Meraja; for Jeremia: Hananja;

for Esra: Mesjullam; for Amarja: Johanan;

for Meliku: Jonatan; for Sjebanja: Josef;

for Harim: Adna; for Merajot: Helkai;

for Iddo: Sakarja; for Ginneton: Mesjullam;

for Abia: Sikri; for Minjamin, for Moadja: Piltai;

for Bilga: Sjammua; for Sjemaja: Jonatan;

for Jojarib: Mattenai; for Jedaja: Ussi;

for Sallai: Kallai; for Amok: Eber;

for Hilkia: Hasjabja; for Jedaja: Netanel.

Levittene i Eljasjibs, Jojadas, Johanans og Jadduas dager ble oppført som familieoverhoder, likesom prestene, inntil perseren Dareios’ regjering.

Levis sønner, familieoverhodene, ble oppført i krønikeboken inntil Johanans, Eljasjibs sønns, dager.

Levittenes overhoder var Hasjabja, Sjerebja og Jesua, Kadmiels sønn, med sine brødre overfor dem, til å lovprise og takke etter gudsmannen Davids befaling, vakthold overfor vakthold.

Mattanja, Bakbukja, Obadja, Mesjullam, Talmon og Akkub var portvokterne som holdt vakt ved portenes forrådsrom.

Disse levde i Jojakims, Jesuas sønns, Josadaks sønns, dager, og i stattholderen Nehemjas og presten og skriveren Esras dager.

Ved innvielsen av Jerusalems mur søkte de opp levittene fra alle deres steder for å bringe dem til Jerusalem for å feire innvielsen med glede, med takksigelse og sang, med cymbler, harper og lyrer.

Sangernes sønner samlet seg både fra sletten rundt Jerusalem og fra netofatittenes landsbyer,

fra Bet-Gilgal og fra Gebas og Asmavet markene, for sangerne hadde bygget seg landsbyer rundt Jerusalem.

Prestene og levittene renset seg og renset folket, portene og muren.

Jeg førte Judas høvdinger opp på muren og stilte opp to store takkekor. Det ene gikk til høyre på muren mot Mokkporten.

Etter dem gikk Hosjaja og halvdelen av Judas høvdinger,

Asarja, Esra, Mesjullam,

Juda, Benjamin, Sjemaja og Jeremia,

og noen av prestenes sønner med trompeter: Sakarja, sønn av Jonatan, sønn av Sjemaja, sønn av Mattanja, sønn av Mikaja, sønn av Sakkur, sønn av Asaf,

og hans brødre Sjemaja, Asarel, Milalai, Gilalai, Maai, Netanel, Juda og Hanani, med gudsmannen Davids musikkinstrumenter, og skriveren Esra foran dem.

Ved Kildeporten, rett overfor dem, gikk de opp på trappene til Davidsbyen, der muren stiger, forbi Davids hus og bort til Vannporten mot øst.

Det andre takkekoret gikk i motsatt retning, og jeg etter dem med halvdelen av folket, opp på muren forbi Ovnstårnet og bort til Den brede muren,

forbi Efraimsporten, Gamleporten, Fiskeporten, Hananel-tårnet og Mea-tårnet, til Saueporten. De stanset ved Vaktporten.

Så stilte begge takkekorene seg opp i Guds hus, og det gjorde også jeg og halvdelen av forstanderne med meg,

og prestene Eljakim, Maaseja, Minjamin, Mikaja, Eljoenai, Sakarja og Hananja med trompeter,

og Maaseja, Sjemaja, Eleasar, Ussi, Johanan, Malkia, Elam og Eser. Sangerne sang høyt, med Jisrahja som leder.

Den dagen ofret de store offer og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede. Også kvinnene og barna gledet seg, og gleden i Jerusalem kunne høres langt borte.

På den dagen ble det innsatt menn over forrådskamrene for gavene, førstegrøden og tiendene, til å samle inn i dem fra bymarkene det som loven fastsatte for prestene og levittene. For Juda gledet seg over prestene og levittene som sto i tjeneste.

Sangerne og portvokterne holdt sin Guds vakt og renselsesvakten etter Davids og hans sønn Salomos befaling.

For i Davids og Asafs dager, i gammel tid, var det ledere for sangerne og lovsanger og takkesanger til Gud.

Hele Israel ga i Serubabels og Nehemjas dager sangernes og portvokternenes andeler, for hver dag det som tilkom dem. De helliget gavene til levittene, og levittene helliget dem til Arons sønner.