Den dagen ble det lest opp fra Mosebøkene for folket, og der sto det skrevet at ingen ammonitt eller moabitt noensinne skulle komme inn i Guds forsamling,

fordi de ikke møtte Israels barn med brød og vann, men leide Bileam mot dem for å forbanne dem. Men vår Gud vendte forbannelsen til velsignelse.

Da de hørte loven, skilte de ut all blandet mengde fra Israel.

Før dette hadde presten Eljasjib, som var satt over kamrene i vår Guds hus, og som var i slekt med Tobia,

innredet et stort kammer for ham, der de før hadde lagt grødoffer, røkelse, redskaper og tienden av korn, most og olje, som etter budet tilkom levittene, sangerne og portvokterne, og offergavene til prestene.

Under alt dette var jeg ikke i Jerusalem, for i det trettiandre året til Artaxerxes, Babels konge, dro jeg til kongen. Etter en tid ba jeg kongen om tillatelse til å dra tilbake.

Jeg kom til Jerusalem og forsto det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å innrede et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.

Det gjorde meg svært opprørt. Jeg kastet alt Tobias husgeråd ut av kammeret.

Så befa jeg at kamrene skulle renses, og jeg bar tilbake Guds hus’ redskaper, grødofferet og røkelsen dit.

Jeg fikk også vite at levittenes andeler ikke var blitt gitt dem, og at levittene og sangerne som utførte tjenesten, hadde flyktet, hver til sin mark.

Da gikk jeg i rette med forstanderne og sa: «Hvorfor er Guds hus forlatt?» Jeg samlet dem og satte dem på plass igjen.

Da brakte hele Juda tienden av korn, most og olje til forrådskamrene.

Jeg satte presten Sjelemja, skriveren Sadok og levitten Pedaja over forrådskamrene, og ved siden av dem Hanan, sønn av Sakkur, sønn av Mattanja, for de ble regnet som pålitelige. Deres oppgave var å fordele til sine brødre.

Husk på meg for dette, min Gud, og utslett ikke mine trofaste gjerninger som jeg har gjort for min Guds hus og dets tjeneste.

I de dagene så jeg folk i Juda som tråkket vinpresser på sabbaten, som brakte inn kornneker og lastet dem på esler, og også vin, druer, fikener og alle slags byrder som de førte inn i Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dagen de solgte matvarer.

Det bodde også tyrere der som brakte inn fisk og alle slags varer og solgte dem på sabbaten til Judas barn og i Jerusalem.

Da gikk jeg i rette med Judas fornemme menn og sa til dem: «Hvilken ond gjerning er det dere gjør når dere vanhelliger sabbatsdagen?

Var det ikke dette deres fedre gjorde, så vår Gud førte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og nå legger dere enn mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.»

Da det begynte å mørkne i Jerusalems porter før sabbaten, befa jeg at portene skulle stenges og ikke åpnes før etter sabbaten. Noen av mine tjenere stilte jeg ved portene, så ingen byrde skulle føres inn på sabbatsdagen.

Kjøpmennene og selgerne av alle slags varer overnattet en eller to ganger utenfor Jerusalem.

Da advarte jeg dem og sa: «Hvorfor overnatter dere foran muren? Om dere gjør det igjen, legger jeg hånd på dere.» Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.

Jeg befa levittene å rense seg og komme og holde vakt ved portene for å helligholde sabbatsdagen. Husk også på meg for dette, min Gud, og spar meg etter din store troskap.

I de dagene så jeg også jøder som hadde tatt hustruer fra Asjdod, Ammon og Moab.

Deres barn talte halvparten asjdodittisk og kunne ikke tale jødisk, men bare etter hvert folks språk.

Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem og slo noen av dem og rev dem i håret og lot dem sverge ved Gud: «Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner og ikke ta deres døtre til deres sønner eller til dere selv.

Var det ikke på grunn av slikt at Israels konge Salomo syndet? Blant de mange folkeslagene var det ingen konge som ham. Han var elsket av sin Gud, og Gud gjorde ham til konge over hele Israel. Likevel fikk fremmede kvinner ham til å synde.

Skal vi da høre at dere gjør all denne store ondskapen og handler troløst mot vår Gud ved å ta fremmede hustruer?»

En av sønnene til Jojada, sønn av øverstepresten Eljasjib, var svigerson av horonitten Sanballat. Jeg jaget ham bort fra meg.

Husk på dem, min Gud, fordi de har gjort presteskapet urent og vanhelliget presteskapets og levittenes pakt.

Slik renset jeg dem for alt fremmed og fastsatte tjenestene for prestene og levittene, hver i sin oppgave,

og for vedofferet til fastsatte tider og for førstegrøden. Husk på meg, min Gud, til det gode.