Nehemja søker kongens tillatelse og får ressurser til gjenoppbygging
Det skjedde i måneden nisan, i det tjuende året av kong Artaxerxes' regjering, at vin stod for ham. Jeg tok vinen og ga den til kongen. Jeg hadde aldri før vært bedrøvet i hans nærvær.
Da sa kongen til meg: Hvorfor ser du bedrøvet ut? Du er jo ikke syk. Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
Jeg sa til kongen: Måtte kongen leve evig! Hvorfor skulle jeg ikke se bedrøvet ut, når byen der mine fedres graver er, ligger i ruiner, og portene er fortært av ild?
Da sa kongen til meg: Hva er det du ber om? Så ba jeg til himmelens Gud.
Jeg sa til kongen: Om det behager kongen, og om din tjener har funnet nåde for ditt åsyn, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen.
Da sa kongen til meg, mens dronningen satt ved hans side: Hvor lenge skal reisen vare, og når kommer du tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg fastsatte en tid.
Videre sa jeg til kongen: Om det behager kongen, la meg få brev til statholderne på den andre siden av elven, slik at de lar meg passere til jeg kommer til Juda,
og et brev til Asaf, som har tilsyn med kongens skoger, at han gir meg tømmer til bjelker for portene i borgen som hører til huset, for byens mur og for det huset jeg selv skal bo i. Og kongen ga meg det, fordi min Guds gode hånd var over meg.
Kongens brev og eskorte, Sanballat og Tobia blir opprørt
Så kom jeg til statholderne på den andre siden av elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde også sendt hærførere og ryttere med meg.
Da horonitten Sanballat og Tobias, den ammonittiske tjeneren, hørte om dette, var de svært misfornøyde med at det var kommet en mann som søkte Israels barns beste.
Ankomst i Jerusalem og hemmelig nattlig inspeksjon av murene
Så kom jeg til Jerusalem og var der i tre dager.
Jeg stod opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noe menneske hva min Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Det var ikke noe dyr med meg bortsett fra det jeg red på.
Jeg dro ut om natten gjennom Dalporten, forbi Dragekildene og til Møkkporten, og undersøkte Jerusalems murer som var nedrevet, og portene som var fortært av ild.
Så dro jeg videre til Kildeporten og til Kongedammen. Men det var ikke plass for dyret under meg å komme forbi.
Så gikk jeg opp om natten langs bekken og undersøkte muren. Deretter vendte jeg om og gikk inn gjennom Dalporten og kom tilbake.
Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde vært eller hva jeg hadde gjort. Ennå hadde jeg ikke fortalt noe til jødene, prestene, stormennene, forstanderne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Appell til å bygge muren og folkets positive svar
Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i — Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være til spott.
Og jeg fortalte dem om min Guds hånd som hadde vært god over meg, og også kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket sine hender til den gode gjerningen.
Motstandernes hån besvares med besluttsomhet og avvisning av deres rett i Jerusalem
Men da horonitten Sanballat og Tobias, den ammonittiske tjeneren, og araberen Gesjem hørte det, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er dette dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil gi oss fremgang. Derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og intet minne i Jerusalem.