Sanballat og Tobia spotter byggeprosjektet
Da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han harm og svært ergret, og han spottet jødene.
Han talte foran sine brødre og Samarias hær og sa: Hva er det disse elendige jødene gjør? Vil de befeste seg? Vil de ofre? Vil de bli ferdige på én dag? Vil de vekke steinene til live fra ruinhaugene, de som er brent opp?
Tobias, ammonitten, stod ved siden av ham og sa: Selv det de bygger — om en rev hopper opp på det, vil den rive ned steinmuren deres!
Bønn og framgang i byggingen
Hør, vår Gud, for vi er foraktet! Vend deres hån tilbake over deres eget hode, og overgi dem som bytte i et fangenskap land!
Dekk ikke over deres skyld, og la ikke deres synd bli slettet ut for ditt åsyn, for de har krenket deg like foran bygningsmennene.
Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd til halvparten av sin høyde, for folket hadde hjerte til å arbeide.
Fiendens sammensvergelse og bønn med vakthold
Men da Sanballat og Tobias og araberne og ammonittene og asjdodittene hørte at utbedringen av Jerusalems murer gikk fremover og at hullene begynte å bli tettet, ble de svært harme.
Og de sammensvor seg alle om å komme og angripe Jerusalem og skape forvirring.
Men vi ba til vår Gud og satte ut vakter mot dem dag og natt på grunn av dem.
Motløshet i Juda og gjentatte advarsler om angrep
Da sa Juda: Bærernes kraft svikter, og det er mye grus. Vi makter ikke å bygge muren.
Våre motstandere sa: De skal ikke vite det og ikke se det, før vi er midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.
Da jødene som bodde i nærheten av dem, kom og sa til oss gang på gang: Fra alle kanter de kommer mot oss!
Forsvarsstillinger, oppmuntring og fiendens plan mislykkes
Da stilte jeg folk opp på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene. Jeg stilte folket opp slektsvis med sine sverd, spyd og buer.
Jeg så meg om, og så reiste jeg meg og sa til stormennene, forstanderne og resten av folket: Frykt ikke for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, deres sønner og døtre, deres hustruer og deres hjem!
Da våre fiender hørte at det var blitt kjent for oss, og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Arbeid og våpen side om side, hornet samler
Fra den dagen arbeidet den ene halvdelen av mine tjenere med arbeidet, mens den andre halvdelen holdt spyd, skjold, buer og brynjer. Lederne stod bak hele Judas hus.
De som bygde på muren, og de som bar bører, arbeidet med den ene hånden og holdt et våpen i den andre.
Hver av bygningsmennene hadde sitt sverd bundet ved hoften mens han bygde. Og den som blåste i basunen, var ved min side.
Jeg sa til stormennene, forstanderne og resten av folket: Arbeidet er stort og vidtstrakt, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.
Hvor dere enn hører basunens lyd, samle dere der hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
Nattvakt, innkvartering i byen og vedvarende beredskap
Slik arbeidet vi videre, mens halvparten av dem holdt spydene klare fra morgenrøden til stjernene kom frem.
På den tiden sa jeg også til folket: La hver mann og hans tjener bli natten over inne i Jerusalem, så de kan holde vakt for oss om natten og arbeide om dagen.
Verken jeg, mine brødre, mine tjenere eller vaktmennene som fulgte meg, tok av oss klærne. Hver mann hadde sitt våpen ved sin side.