Mirjam og Aron taler mot Moses og utfordrer hans særstilling

1

Og Mirjam og Aron talte mot Moses på grunn av den etiopiske kvinnen han hadde tatt til hustru, for han hadde tatt en etiopisk kvinne til hustru.

2

Og de sa: Har HERREN bare talt gjennom Moses? Har han ikke også talt gjennom oss? Og HERREN hørte det.

3

Men mannen Moses var meget saktmodig, mer enn alle mennesker på jordens overflate.

Herren kaller dem ut og bekrefter Moses’ særstilling

4

Og HERREN talte brått til Moses og til Aron og til Mirjam: Kom ut, dere tre, til sammenkomstens telt! Og de tre gikk ut.

5

Og HERREN kom ned i skystøtten og sto i døren til teltet og kalte på Aron og Mirjam. Og de kom begge frem.

6

Og han sa: Hør nå mine ord! Om det er en profet blant dere, gjør jeg, HERREN, meg kjent for ham i et syn; i en drøm taler jeg til ham.

7

Slik er det ikke med min tjener Moses; han er tro i hele mitt hus.

8

Munn til munn taler jeg med ham, åpenbart og ikke i gåter, og HERRENs skikkelse får han skue. Hvorfor fryktet dere da ikke for å tale mot min tjener Moses?

9

Og HERRENs vrede brant mot dem, og han gikk bort.

Mirjam blir spedalsk, og Aron trygler om tilgivelse

10

Og skyen vek fra teltet, og se, Mirjam var spedalsk, hvit som snø. Og Aron vendte seg mot Mirjam, og se, hun var spedalsk.

11

Og Aron sa til Moses: Å, min herre, legg ikke denne synden på oss, som vi i dårskap har begått og som vi har syndet med.

12

La henne ikke bli som en dødfødt, som har halvparten av sitt kjøtt fortært når det kommer ut av sin mors liv!

Moses ber; sju dagers utelukkelse og avreise fra Haserot

13

Og Moses ropte til HERREN og sa: Å Gud, helbred henne!

14

Og HERREN sa til Moses: Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, skulle hun ikke da skamme seg i syv dager? La henne bli stengt ute fra leiren i syv dager, og deretter kan hun tas inn igjen.

15

Og Mirjam ble stengt ute fra leiren i syv dager. Og folket brøt ikke opp før Mirjam var tatt inn igjen.

16

Deretter brøt folket opp fra Haserot og slo leir i Paran-ødemarken.