Visdommen roper ved veier, høyder og byens porter

1

Roper ikke visdommen? Løfter ikke forstanden sin røst?

2

På toppen av høyene ved veien, der stiene møter, står hun.

3

Ved portene, ved byens inngang, ved dørene roper hun:

Hør visdommens rettferdige ord, bedre enn sølv og gull

4

Til dere, menn, roper jeg, min røst lyder til menneskenes barn.

5

Lær klokskap, dere uerfarne, og få forstand, dere dårer!

6

Hør, for jeg taler om viktige ting, og det som kommer over mine lepper, er rett.

7

For min munn taler sannhet, og ugudelighet er en styggedom for mine lepper.

8

Alle ord fra min munn er rettferdige, intet i dem er falskt eller forvendt.

9

De er alle klare for den som forstår seg, og rette for dem som har funnet kunnskap.

10

Ta imot min tukt framfor sølv, og kunnskap framfor det fineste gull!

11

For visdom er bedre enn edelstener, og ingenting du kan ønske deg, kan måles med den.

Visdom, frykt for Herren, og rett styre for ledere

12

Jeg, visdommen, bor sammen med klokskap, og jeg finner kunnskap og omtanke.

13

Frykt for HERREN er å hate det onde. Stolthet og hovmod, den onde vei og den falske munn hater jeg.

14

Hos meg er råd og klok visdom, jeg er forstand, jeg har styrke.

15

Ved meg regjerer konger, og ved meg fastsetter fyrster rettferdige lover.

16

Ved meg hersker høydinger og stormenn, ja, alle rettferdige dommere på jorden.

Belønning for dem som elsker visdom: rikdom, rettferd og arv

17

Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg tidlig, skal finne meg.

18

Rikdom og ære er hos meg, varig velstand og rettferdighet.

19

Min frukt er bedre enn gull, ja, det fineste gull, og min avkastning er bedre enn utvalgt sølv.

20

Jeg vandrer pa rettferdighetens vei, midt pa rettens stier,

21

for å gi arv til dem som elsker meg, og fylle deres skattkamre.

Visdommens opphav før jorden, dypet og fjellene

22

HERREN eide meg ved begynnelsen av sin vei, for sine gjerninger i gammel tid.

23

Fra evighet ble jeg innsatt, fra begynnelsen, for jorden ble til.

24

Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født, da det ennå ikke var kilder rike på vann.

25

For fjellene ble grunnfestet, for høyene ble til, ble jeg født,

26

da han enna ikke hadde skapt jorden eller markene eller det første av jordens stov.

Visdommen ved skapelsen, jublende hos Herren og på jorden

27

Da han grunnfestet himmelen, var jeg der. Da han satte en ring over dypet,

28

da han festet skyene der oppe, da kildene i dypet ble sterke,

29

da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle overskride hans bud, da han la jordens grunnvoller,

30

da var jeg hos ham som hans fortrolige. Jeg var hans glede dag etter dag og lekte alltid for hans ansikt.

31

Jeg lekte på hans vide jord, og min glede var å være blant menneskenes barn.

Siste kall: lytt til visdommen og finn liv eller død

32

Så hør nå på meg, mine barn! Salige er de som følger mine veier.

33

Hør på tukt og bli vise, forsmå den ikke!

34

Salig er det menneske som hører pa meg og vaker dag etter dag ved mine porter, og holder vakt ved mine dørstolper.

35

For den som finner meg, finner livet og vinner velvilje hos HERREN.

36

Men den som synder mot meg, skader sin egen sjel. Alle som hater meg, elsker døden.