Lovsang og bønn om nåde og del i frelsen
Halleluja! Pris HERREN, for han er god, for hans miskunn varer til evig tid.
Hvem kan utsi HERRENs veldige gjerninger? Hvem kan forkynne all hans pris?
Salige er de som holder retten og gjør rettferdighet til alle tider.
Husk meg, HERRE, med den nåde du viser ditt folk; se til meg med din frelse,
så jeg kan se dine utvalgtes lykke, glede meg med ditt folks glede og rose meg med din arv.
Bekjennelse og redning ved Rødehavet
Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort urett, vi har handlet ugudelig.
Våre fedre i Egypt forstod ikke dine undere; de husket ikke din store miskunn, men var gjenstridige ved havet, ved Sivsjøen.
Likevel frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sin veldige kraft.
Han truet Sivsjøen, og den ble tørr; han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken.
Han frelste dem fra hans hånd som hatet dem, og forløste dem fra fiendens hånd.
Vannet dekket deres motstandere; ikke en eneste av dem ble tilbake.
Da trodde de på hans ord; de sang hans pris.
Lyst og fristelse i ørkenen; tæring som følge
Men snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd.
De ble grepet av begjær i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.
Han ga dem det de ba om, men sendte magerhet over deres sjel.
Misunnelse og opprør; Datan og Abiram blir straffet
De ble misunnelige på Moses i leiren og på Aron, HERRENs hellige.
Jorden åpnet seg og slukte Datan og lukket seg over Abirams flokk.
En ild ble tent i deres forsamling; en flamme brente opp de ugudelige.
Gullkalven ved Horeb og Moses' forbønn redder folket
De laget en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde.
De byttet sin ære mot bildet av en okse som eter gress.
De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt,
underfulle gjerninger i Hams land, fryktinngytende ting ved Sivsjøen.
Da sa han at han ville ødelegge dem, men Moses, hans utvalgte, stilte seg i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede, så han ikke ødela dem.
Forakt for landet og ed om spredning
De foraktet det herlige land; de trodde ikke hans ord.
De knurret i sine telt og hørte ikke på HERRENs røst.
Da løftet han sin hånd mot dem for å slå dem ned i ørkenen
og slå ned deres ætt blant folkeslagene og spre dem i landene.
Baal-Peor, pest og Pinehas stanser pesten
De bandt seg til Ba'al-Peor og åt ofre til de døde.
De vakte hans vrede med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem.
Da sto Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset.
Det ble regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt, til evig tid.
Meribas vann: folket egger, Moses taler overilt
De vakte også hans vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld,
for de trosset hans ånd, så han talte ubesindig med sine lepper.
Avgudsdyrkelse og blodskyld etter blanding med folkene
De utryddet ikke folkene, slik HERREN hadde befalt dem,
men blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger.
De dyrket deres avguder, som ble en snare for dem.
Ja, de ofret sine sønner og sine døtre til onde ånder.
De utøste uskyldig blod, blodet av sine sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avguder, og landet ble vanhelliget av blod.
Slik ble de urene ved sine gjerninger og drev hor ved sine handlinger.
Gud overgir dem til fiender, men frir dem gjentatte ganger
Da ble HERRENs vrede tent mot hans folk, og han avskydde sin arv.
Han ga dem i hedningenes hånd, og de som hatet dem, hersket over dem.
Deres fiender undertrykte dem, og de ble kuet under deres hånd.
Mange ganger fridde han dem ut, men de var gjenstridige i sine planer og sank dypt i sin misgjerning.
Gud husker pakten; barmhjertighet, bønn om frelse og lovsang
Men han så til dem i deres nød da han hørte deres rop.
Han husket sin pakt med dem og angret etter sin store miskunn.
Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som holdt dem fanget.
Frels oss, HERRE vår Gud, og samle oss fra hedningene, så vi kan takke ditt hellige navn og rose oss av din pris.
Lovet være HERREN, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og la alt folket si: Amen! Halleluja!