Bønn om rettferdig vurdering og fasthet på Guds veier

1

En bønn av David. Hør rettferdighetens sak, HERRE! Gi akt på mitt rop! Vend øret til min bønn fra lepper uten svik.

2

La min dom gå ut fra ditt åsyn; la dine øyne se det som er rett.

3

Du har prøvet mitt hjerte, besøkt meg om natten, lutret meg og funnet intet. Jeg har bestemt at min munn ikke skal synde.

4

Når det gjelder menneskers gjerninger, har jeg ved dine leppers ord holdt meg fra voldsmannens stier.

5

Hold fast mine skritt på dine stier, så mine fottrinn ikke glir.

Appell til Guds miskunn og vern mot omringende fiender

6

Jeg roper til deg, for du svarer meg, Gud. Bøy ditt øre til meg, hør mitt ord!

7

Vis din underfulle miskunn, du som med din høyre hånd frelser dem som tar sin tilflukt hos deg mot dem som reiser seg mot dem.

8

Bevar meg som din øyestein, skjul meg i skyggen av dine vinger,

9

for de ugudeliges åsyn som ødelegger meg, mine dødelige fiender som omringer meg.

Fiendenes hovmod og jakt som en løve

10

De har lukket sitt fete hjerte; med sin munn taler de hovmodig.

11

Nå har de omringet oss på vår vei; de retter sine øyne mot å slå oss ned til jorden.

12

Han er lik en love som begjærer sitt rov, som en ung love som lurer på skjulte steder.

Bønn om Guds inngripen mot ugudelige med jordisk del

13

Reis deg, HERRE! Gå ham i møte, slå ham ned! Redd min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,

14

fra mennesker med din hånd, HERRE, fra verdens mennesker som har sin del i dette livet, og hvis buk du fyller med dine skatter. De har nok av barn og etterlater sin overflod til sine små.

Håp om å skue Guds ansikt og bli tilfreds

15

Men jeg skal skue ditt åsyn i rettferdighet; når jeg våkner, skal jeg mettes ved ditt bilde.