Kjærlighetserklæring og tillit til Herren som redder
Til korlederen. Av HERRENS tjener David, som talte til HERREN med ordene i denne sangen den dagen HERREN fridde ham fra alle hans fienders hånd og fra Sauls hånd. Han sa: Jeg elsker deg, HERRE, min styrke.
HERREN er min klippe, min festning og min befrier, min Gud, min styrke som jeg tar min tilflukt til, mitt skjold, min frelses horn og mitt høye vern.
Jeg påkaller HERREN, den lovpriste, og fra mine fiender blir jeg frelst.
Dødsfare og rop om hjelp blir hørt
Dødens rep omspente meg, og ondskapsfulle strømmer forferdet meg.
Dødsrikets rep omslynget meg, dødens snarer møtte meg.
I min nød påkalte jeg HERREN og ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte han min røst, og mitt rop nådde hans ører.
Gud griper inn med mektig teofani og naturkrefter
Da skalv jorden og bevet, fjellenes grunnvoller ristet og skalv, for hans vrede var opptent.
Røyk steg opp fra hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør flammet opp fra ham.
Han bøyde himmelen og steg ned, og mørke var under hans føtter.
Han red på en kjerub og fløy; han svevet på vindens vinger.
Han gjorde mørket til sitt skjulested; rundt seg hadde han som telt mørke vann og tykke skyer.
Av glansen foran ham brøt skyene frem med hagl og ildglør.
HERREN tordnet i himmelen, Den Høyeste lot sin røst lyde -- hagl og ildglør.
Han sendte ut sine piler og spredte dem; han slynget lyn og drev dem på flukt.
Da ble vannets dyp synlige, og jordens grunnvoller ble blottlagt ved din trusel, HERRE, ved pusten fra din nese.
Personlig redning fra fiender og utgang til åpent sted
Han rakte ut hånden fra det høye og grep meg; han drog meg opp av store vann.
Han fridde meg fra min mektige fiende, fra dem som hatet meg, for de var for sterke for meg.
De overfalt meg på min ulykkesdag, men HERREN var min støtte.
Han førte meg ut i det åpne rom; han fridde meg ut, for han hadde behag i meg.
Gjengjeldelse etter rettferdighet og troskap mot Guds veier
HERREN lønnet meg etter min rettferdighet; etter mine henders renhet gjengjaldte han meg.
For jeg har holdt HERRENS veier og har ikke gjort meg skyldig ved å vende meg fra min Gud.
For alle hans lover var for meg, og hans forskrifter skjov jeg ikke fra meg.
Jeg var også ulastelig for ham og voktet meg for min synd.
Derfor gjengjaldte HERREN meg etter min rettferdighet, etter mine henders renhet for hans øyne.
Gud gjengjelder etter ferd; frelser ydmyke, bøyer hovmodige
Mot den trofaste viser du deg trofast, mot den ulastelige viser du deg ulastelig.
Mot den rene viser du deg ren, og mot den falske viser du deg uberegnelig.
For du frelser det elendige folk, men hovmodige øyne ydmyker du.
Gud er lys og kraft; hans vei og ord fullkomne
For du tenner min lampe; HERREN, min Gud, opplyser mitt mørke.
For med deg stormer jeg mot en fiendeflokk, og med min Gud springer jeg over en mur.
Guds vei er fullkommen; HERRENS ord er prøvet. Han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til ham.
For hvem er Gud foruten HERREN? Og hvem er en klippe foruten vår Gud?
Gud utruster til strid og holder meg oppe
Det er Gud som omgjørder meg med kraft og gjør min vei fullkommen.
Han gjør mine fotter som hindenes og stiller meg på mine høyder.
Han lærer mine hender å stride, så mine armer spenner en kobberbue.
Du har gitt meg din frelses skjold, din høyre hånd holder meg oppe, og din mildhet gjør meg stor.
Du gjør rom for mine skritt under meg, så mine ankler ikke vakler.
Fiendene forfølges, nedkjempes og spres som støv
Jeg forfølgte mine fiender og nådde dem, og jeg vendte ikke tilbake før de var tilintetgjort.
Jeg knuste dem så de ikke kunne reise seg; de falt under mine fotter.
Du omgjordet meg med kraft til striden; du bøyde under meg dem som reiste seg mot meg.
Mine fienders nakke ga du meg, så jeg kunne tilintetgjøre dem som hater meg.
De ropte, men det var ingen som frelste -- til HERREN, men han svarte dem ikke.
Da knuste jeg dem som stov for vinden; som smuss på gatene kastet jeg dem ut.
Opphøyet blant folk; fremmede underkaster seg skjelvende
Du fridde meg fra folkets stridigheter; du satte meg til hode for folkeslagene. Et folk jeg ikke kjente, tjener meg.
Så snart de hører om meg, adlyder de meg; fremmede kryper for meg.
Fremmede visner bort og kommer skjelvende ut av sine borger.
Lovsang til den levende Gud og løfte til kongens ætt
HERREN lever! Lovet være min klippe! Opphøyet være min frelses Gud!
Gud er den som gir meg hevn og legger folk under meg.
Han befrir meg fra mine fiender. Ja, du løfter meg over dem som reiser seg mot meg; fra voldsmannen redder du meg.
Derfor vil jeg prise deg blant folkeslagene, HERRE, og lovsynge ditt navn.
Han gir sin konge stor frelse og viser miskunn mot sin salvede, mot David og hans ætt til evig tid.