Av David. Til deg, HERRE, løfter jeg min sjel.
Min Gud, til deg setter jeg min lit. La meg ikke bli til skamme, la ikke mine fiender triumfere over meg!
Ja, ingen som venter på deg, skal bli til skamme. Til skamme skal de bli som er trolose uten grunn.
HERRE, la meg kjenne dine veier, lær meg dine stier!
Led meg i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud. På deg venter jeg hele dagen.
Husk din barmhjertighet, HERRE, og din miskunn, for de er fra evighet.
Husk ikke min ungdoms synder og mine overtredelser! Husk meg etter din miskunn, for din godhets skyld, HERRE!
HERREN er god og rettvis; derfor viser han syndere veien.
Han leder de ydmyke i det som er rett, og lærer de ydmyke sin vei.
Alle HERRENS stier er miskunn og sannhet for dem som holder hans pakt og hans vitnesbyrd.
For ditt navns skyld, HERRE, tilgi min skyld, for den er stor.
Hvem er den mann som frykter HERREN? Ham viser han den vei han skal velge.
Hans sjel skal bo i det gode, og hans ætt skal arve landet.
HERRENS fortrolighet er hos dem som frykter ham, og hans pakt gjør han kjent for dem.
Mine øyne er stadig vendt mot HERREN, for han frir mine fotter ut av garnet.
Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og elendig.
Mitt hjertes angst er stor. For meg ut av mine trengsler!
Se min nød og min lidelse, og tilgi alle mine synder!
Se mine fiender, for de er mange, og de hater meg med grusomt hat.
Bevar min sjel og redd meg! La meg ikke bli til skamme, for jeg tar min tilflukt til deg.
La uskyld og rettsinn bevare meg, for jeg venter på deg.
Forlos Israel, Gud, fra alle dets trengsler!