Av David. Dom meg, HERRE, for jeg har vandret i min uskyld, og på HERREN har jeg satt min lit uten å vakle.

Provv meg, HERRE, og prov meg! Lutre mine nyrer og mitt hjerte!

For din miskunn er for mine øyne, og jeg vandrer i din sannhet.

Jeg sitter ikke sammen med falske mennesker og går ikke inn til hyklere.

Jeg hater de ondes forsamling og sitter ikke med de ugudelige.

Jeg vasker mine hender i uskyld og går rundt ditt alter, HERRE,

for å oppløfte takkens røst og fortelle om alle dine undergjerninger.

HERRE, jeg elsker ditt hus som bolig, det sted der din herlighet bor.

Rykk ikke min sjel bort med syndere, eller mitt liv med blodtorstige menn,

som har nedrig verk i hendene, og hvis høyre hånd er full av bestikkelser.

Men jeg vil vandre i min uskyld. Forlos meg og vær meg nådig!

Min fot står på jevn grunn; i forsamlingene vil jeg love HERREN.