Lytt, du Israels hyrde, du som leder Josef som en flokk; du som troner over kjerubene, tre frem i din glans.

Vekk din kraft for Efraim og Benjamin og Manasse, og kom og frels oss.

Reis oss opp igjen, Gud, og la ditt ansikt lyse, så vi blir frelst.

HERRE, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du vredes mot ditt folks bønn?

Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.

Du har gjort oss til en kilde til strid for våre naboer, og våre fiender spotter oss seg imellom.

Reis oss opp igjen, hærskarenes Gud, og la ditt ansikt lyse, så vi blir frelst.

Du hentet et vintre fra Egypt; du drev ut hedningfolk og plantet det.

Du ryddet plass for det, og det slo røtter og fylte landet.

Fjellene ble dekket av dets skygge, og dets grener var som mektige sedrer.

Det strakte sine kvister ut til havet og sine skudd til elven.

Hvorfor har du da brutt ned dets gjerder, så alle som går forbi på veien, plukker av det?

Villsvinet fra skogen herjer det, og markens dyr beiter på det.

Vend tilbake, hærskarenes Gud! Se ned fra himmelen og se til dette vintreet.

Vern det som din høyre hånd har plantet, den sønnen du har gjort sterk for deg selv.

Det er brent med ild, det er hogd ned; de går til grunne for ditt åsyns trussel.

La din hånd være over mannen ved din høyre hånd, over menneskesønnen som du har gjort sterk for deg selv.

Da skal vi ikke vike fra deg; gi oss liv, og vi vil påkalle ditt navn.

Reis oss opp igjen, HERRE, hærskarenes Gud, la ditt ansikt lyse, så vi blir frelst.