Gud, hedningene har trengt inn i din arv; de har vanhelliget ditt hellige tempel; de har lagt Jerusalem i ruiner.

De har gitt dine tjeneres lik til føde for himmelens fugler, dine frommes kjøtt til jordens villdyr.

De har utøst deres blod som vann rundt Jerusalem, og det var ingen til å begrave dem.

Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og forakt for dem som er rundt oss.

Hvor lenge, HERRE? Vil du vredes for evig? Skal din nidkjærhet brenne som ild?

Utøs din vrede over hedningene som ikke kjenner deg, og over de riker som ikke påkaller ditt navn.

For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.

Tilregn oss ikke fedrenes misgjerninger! La din barmhjertighet snart komme oss i møte, for vi er blitt meget ringe.

Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns ære skyld; fri oss og tilgi oss våre synder for ditt navns skyld.

Hvorfor skal hedningene si: Hvor er deres Gud? La hevnen for dine tjeneres utøste blod bli kjent blant hedningene for våre øyne.

La fangens sukk komme for ditt åsyn; bevar ved din arms storhet dem som er dømt til døden.

Gjengjeld våre naboer sjufold i deres fang den hån de har hånet deg med, Herre.

Og vi, ditt folk og din beitemarks får, vil takke deg til evig tid; fra slekt til slekt vil vi forkynne din pris.