Synet av Babylon den store på det skarlagenrøde dyret
Og en av de sju englene med de sju skålene kom og talte med meg og sa: Kom, jeg skal vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved de mange vann,
hun som jordens konger har drevet hor med, og jordens innbyggere er blitt drukne av hennes horevin.
Han førte meg i Ånden ut i ørkenen, og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr som var fullt av bespottelige navn. Det hadde sju hoder og ti horn.
Og kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull og edelsteiner og perler. I hånden hadde hun et gullbeger fullt av styggedom og av hennes horelivs urenhet.
Og på pannen hennes var det skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon den store, mor til skjøgene og til jordens styggedommer.
Og jeg så at kvinnen var drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod. Og da jeg så henne, ble jeg grepet av stor undring.
Engelen tolker dyret, de sju hodene og kongene
Og engelen sa til meg: Hvorfor undrer du deg? Jeg skal fortelle deg hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne, det som har de sju hodene og de ti hornene.
Dyret som du så, var og er ikke, og det skal stige opp fra avgrunnen og gå til undergang. Og de som bor på jorden, de hvis navn ikke er skrevet i livets bok fra verdens grunnleggelse, skal undre seg når de ser dyret som var og ikke er og likevel er.
Her trengs et sinn som har visdom: De sju hodene er sju fjell som kvinnen sitter på.
De er også sju konger. Fem er falt, en er nå, den andre er ennå ikke kommet, og når han kommer, skal han bli bare en kort stund.
Og dyret som var og ikke er, er selv den åttende, og det er av de sju og går til undergang.
De ti hornene forenes med dyret, men Lammet seirer
Og de ti hornene som du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe rike, men som får makt som konger i en time sammen med dyret.
Disse har ett og samme sinn, og de gir sin kraft og makt til dyret.
Disse skal føre krig mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, for han er herrenes Herre og kongenes Konge. Og de som er med ham, er kalte og utvalgte og trofaste.
Skjøgens påvirkning, hennes fall og identifikasjon som den store byen
Og han sier til meg: Vannene som du så, der skjøgen sitter, er folk og folkemengder og folkeslag og tungemål.
Og de ti hornene du så på dyret, disse skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken og ete hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.
For Gud har lagt det i deres hjerter å gjøre hans vilje og å ha ett sinn og gi sitt rike til dyret, inntil Guds ord er blitt oppfylt.
Og kvinnen som du så, er den store byen som hersker over jordens konger.