Engel proklamerer Babylons fall og årsakene til dommen

1

Etter dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen med stor myndighet, og jorden ble opplyst av hans herlighet.

2

Og han ropte med mektig røst: Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt en bolig for onde ånder, et tilholdssted for hver uren ånd og et skjulested for hver uren og forhatt fugl.

3

For alle folkeslag har drukket av hennes horevredes vin, og jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av hennes overdådige vellevnet.

Himmelsk kall til å forlate Babylon før dommen faller

4

Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Kom ut fra henne, mitt folk, så dere ikke får del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager!

5

For hennes synder har nådd like til himmelen, og Gud har husket hennes misgjerninger.

6

Gi henne igjen slik hun ga! Betal henne dobbelt etter hennes gjerninger! I det begeret hun skjenket, skjenk dobbelt opp for henne!

7

Gi henne så mye pine og sorg som hun ga seg selv av ære og nytelse! For i sitt hjerte sier hun: Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og sorg skal jeg aldri se.

8

Derfor skal hennes plager komme på en eneste dag: død og sorg og hungersnød. Og hun skal bli brent opp med ild. For sterk er Herren Gud som dømmer henne.

Kongene sørger på avstand over den mektige byens fall

9

Og jordens konger, som drev hor og levde i overdåd med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røken fra hennes brann.

10

De skal stå langt borte av redsel for hennes pine og si: Ve, ve, du store by Babylon, du mektige by! For på en eneste time er din dom kommet.

Kjøpmenn gråter; varelister og rikdom forsvinner på en time

11

Og jordens kjøpmenn skal gråte og sørge over henne, fordi ingen lenger kjøper varene deres:

12

varer av gull og sølv og edelsteiner og perler og fint lin og purpur og silke og skarlagen, og all slags velluktende tre og alle slags gjenstander av elfenben, og alle slags gjenstander av det kosteligste tre og av kobber og jern og marmor,

13

og kanel og røkelse og salve og virak og vin og olje og fint mel og hvete og storfe og sauer og hester og vogner og slaver og menneskesjeler.

14

Og fruktene som din sjel begjærte, er borte fra deg, og alt det kostelige og strålende er forsvunnet fra deg, og du skal aldri mer finne det.

15

Kjøpmennene som handlet med dette og ble rike på henne, skal stå langt borte av redsel for hennes pine, gråtende og sørgende,

16

og si: Ve, ve, den store byen, hun som var kledd i fint lin og purpur og skarlagen og smykket med gull og edelsteiner og perler!

Sjøfolk og sjøhandlere klager når byen legges øde

17

For på en eneste time er så stor rikdom blitt lagt øde. Og hver skipsfører og alle sjøfarende og sjømenn og alle som driver handel til sjøs, sto langt borte.

18

Og de ropte da de så røken fra hennes brann: Hvilken by var lik den store byen?

19

Og de kastet støv på hodene sine og ropte med gråt og sorg: Ve, ve, den store byen, der alle som hadde skip på havet, ble rike av hennes velstand! For på en eneste time er hun blitt lagt øde.

Himmelen, apostler og profeter oppfordres til å glede seg

20

Fryd deg over henne, du himmel, og dere hellige apostler og profeter! For Gud har dømt henne for det hun gjorde mot dere.

Engel kaster kvernstein; Babylon utryddes og tystner for alltid

21

Og en mektig engel løftet opp en stein stor som en kvernstein og kastet den i havet og sa: Slik skal Babylon den store byen med kraft bli styrtet ned og aldri mer bli funnet.

22

Og lyden av harpespillere og sangere og fløytespillere og basunblåsere skal aldri mer bli hørt i deg. Og ingen håndverker av noe slag skal mer finnes i deg. Og lyden av kvern skal aldri mer høres i deg.

23

Og lyset fra en lampe skal aldri mer skinne i deg. Og røsten av brudgom og brud skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og ved din trolldom ble alle folkeslag ført vill.

24

Og i henne ble det funnet blod av profeter og hellige og av alle dem som er blitt slaktet på jorden.