Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du enn er som dømmer. For idet du dømmer en annen, fordømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør jo det samme.

Vi vet at Guds dom er i samsvar med sannheten over dem som gjør slike ting.

Og du, menneske, som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det samme — mener du at du skal slippe unna Guds dom?

Eller forakter du hans rikdom på godhet, overbærenhet og tålmodighet, og vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?

Men med ditt harde og ubotferdige hjerte samler du deg opp vrede til vredens dag, da Guds rettferdige dom skal bli åpenbart.

Han skal gi enhver igjen etter hans gjerninger:

Evig liv til dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet, ære og uforgjengelighet;

men vrede og harme over dem som er stridslystne og ikke adlyder sannheten, men adlyder urettferdigheten.

Trengsel og angst over hvert menneske som gjør det onde, over jøden først og så over grekeren;

men herlighet, ære og fred over hver den som gjør det gode, over jøden først og så over grekeren.

For Gud gjør ikke forskjell på folk.

For alle som har syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven; og alle som har syndet under loven, skal dømmes ved loven.

For det er ikke de som hører loven, som er rettferdige for Gud, men de som gjør etter loven, skal bli rettferdiggjort.

For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven krever, er de sin egen lov, selv om de ikke har loven.

De viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet deres samvittighet vitner med dem, og deres tanker innbyrdes anklager eller forsvarer dem —

på den dag da Gud skal dømme menneskenes skjulte ting ved Jesus Kristus, slik mitt evangelium forkynner.

Se, du kaller deg jøde og hviler i loven og roser deg av Gud

og kjenner hans vilje og kan prøve hva som er rett, fordi du er opplært i loven.

Du er overbevist om at du selv er en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke,

en oppdrager for uforstandige, en lærer for umyndige, du som har den rette form for kunnskap og sannhet i loven.

Du som altså lærer andre, lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at man ikke skal stjele, stjeler du?

Du som sier at man ikke skal drive hor, driver du hor? Du som avskyr avguder, raner du templer?

Du som roser deg av loven, vanærer du Gud ved å bryte loven?

For Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere, som det er skrevet.

For omskjærelsen er vel til nytte dersom du holder loven. Men er du en lovbryter, da er din omskjærelse blitt til uomskjærelse.

Om da den uomskårne holder lovens krav, skal ikke da hans uomskjærelse regnes som omskjærelse?

Og den som av naturen er uomskåret, men oppfyller loven — skal ikke han dømme deg, som med bokstav og omskjærelse er en lovbryter?

For det er ikke den som er jøde i det ytre, som er den virkelige jøde; heller ikke er den ytre omskjærelse i kjødet den virkelige omskjærelse.

Men den som er jøde i det indre, han er den virkelige jøde; og omskjærelse er hjertets omskjærelse, i Ånden og ikke i bokstaven. Hans ros kommer ikke fra mennesker, men fra Gud.