Hva fortrinn har da jøden? Eller hva gagn er det i omskjærelsen?

Mye, på alle måter! Først og fremst at Guds ord ble betrodd til dem.

For hva om noen var utro? Skal deres utroskap gjøre Guds tro til intet?

Langt derifra! La det stå fast at Gud er sannferdig, men hvert menneske en løgner, som det er skrevet: For at du skal bli kjent rettferdig i dine ord og vinne når du blir dømt.

Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig som lar sin vrede ramme? — Jeg taler på menneskelig vis.

Langt derifra! Hvordan skulle Gud ellers kunne dømme verden?

Men dersom Guds sannhet ved min løgn er blitt rikere til hans ære, hvorfor blir da jeg ennå dømt som en synder?

Og hvorfor ikke si — slik vi baktalende blir beskyldt for, og slik noen påstår at vi sier: La oss gjøre det onde for at det gode kan komme? Dommen over slike er velfortjent.

Hva da? Har vi noe fortrinn? Slett ikke! For vi har allerede bevist at både jøder og grekere alle er under synd,

som det er skrevet: Det finnes ikke én rettferdig, ikke en eneste.

Det finnes ingen som forstår, det finnes ingen som søker Gud.

Alle er kommet på avveier, alle sammen er blitt udugelige. Det finnes ingen som gjør godt, ikke en eneste.

Deres strupe er en åpen grav; med sine tunger driver de svik; ormegift er under deres lepper.

Deres munn er full av forbannelse og bitterhet.

Deres føtter er snare til å utgyte blod.

Ødeleggelse og elendighet er på deres veier.

Fredens vei kjenner de ikke.

Det er ingen gudsfrykt for deres øyne.

Vi vet at alt det loven sier, det taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden stå skyldig for Gud.

Derfor blir intet menneske rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger; for ved loven kommer erkjennelse av synd.

Men nå er Guds rettferdighet, uavhengig av loven, blitt åpenbart, bevitnet av loven og profetene —

Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell,

for alle har syndet og mangler Guds herlighet,

og de blir rettferdiggjort ufortjent av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.

Ham stilte Gud til skue som en nådestol ved tro på hans blod, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som var begått tidligere.

Han ville vise sin rettferdighet i den nåværende tid, for at han selv kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har tro på Jesus.

Hvor er da vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov.

For vi holder fast at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.

Eller er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes Gud? Jo, også hedningenes,

så sant Gud er én, han som rettferdiggjør de omskårne av tro og de uomskårne ved tro.

Opphever vi da loven ved troen? Langt derifra! Vi stadfester loven.