Eller vet dere ikke, brødre — for jeg taler til dere som kjenner loven — at loven har makt over et menneske så lenge det lever?

For en gift kvinne er bundet ved loven til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.

Derfor skal hun kalles ekteskapsbryterske om hun gifter seg med en annen mann mens hennes mann lever. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, slik at hun ikke er noen ekteskapsbryterske om hun gifter seg med en annen mann.

Slik er det også med dere, mine brødre: Dere er blitt døde for loven ved Kristi kropp, for at dere skal tilhøre en annen, ham som er oppreist fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud.

For da vi var i kjødet, virket de syndige lidenskapene, som ble vekket ved loven, i våre lemmer, slik at vi bar frukt for døden.

Men nå er vi løst fra loven, døde fra det som holdt oss fanget, så vi tjener i Åndens nye vesen og ikke i bokstavens gamle vesen.

Hva skal vi da si? Er loven synd? Langt derifra! Men jeg kjente ikke synden uten gjennom loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.

Men synden benyttet seg av budet og vakte allslags begjær i meg. For uten loven er synden død.

Jeg levde en gang uten lov; men da budet kom, våknet synden til live, og jeg døde.

Og det budet som var til liv, det viste seg å bli til død for meg.

For synden benyttet seg av budet og bedrog meg, og ved budet drepte den meg.

Så er da loven hellig, og budet er hellig og rettferdig og godt.

Har da det gode blitt meg til død? Langt derifra! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg gjennom det gode, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.

For vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt under synden.

For det jeg gjør, forstår jeg ikke. For det jeg vil, det gjør jeg ikke; men det jeg hater, det gjør jeg.

Men gjør jeg det jeg ikke vil, da samtykker jeg i at loven er god.

Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor intet godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke.

For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.

Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

Jeg finner altså den lov for meg: at når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg nær.

For etter mitt indre menneske gleder jeg meg over Guds lov.

Men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer.

Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?

Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Så tjener jeg da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med kjødet.