Ingen fordømmelse i Kristus og livet etter Ånden
Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
For livets Ånds lov har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, og for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet,
for at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
Kjødelig og åndelig sinn: liv, død og Guds behag
For de som lever etter kjødet, retter sinnet mot det som hører kjødet til; men de som lever etter Ånden, retter sinnet mot det som hører Ånden til.
For kjødets sinnelag er død, men Åndens sinnelag er liv og fred.
For kjødets sinnelag er fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det.
De som er i kjødet, kan ikke være Gud til behag.
Ånden bor i dere og gir liv til kroppen
Men dere er ikke i kjødet, dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke ham til.
Men dersom Kristus er i dere, er vel legemet dødt på grunn av synden, men Ånden er liv på grunn av rettferdigheten.
Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige kropper ved sin Ånd, som bor i dere.
Barn og arvinger: ledet av Ånden, ikke av kjøttet
Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet å leve etter kjødet.
For dersom dere lever etter kjødet, skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve.
For alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.
Dere har jo ikke fått trelldoms ånd, så dere igjen skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, i hvilken vi roper: Abba, Far!
Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.
Men er vi barn, da er vi også arvinger — Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort med ham.
Lidelse nå, herlighet som kommer; skapelsen og håpets utholdenhet
For jeg regner med at den nåværende tids lidelser ikke er noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss.
For skapningen venter med lengsel på at Guds barn skal bli åpenbart.
For skapningen ble lagt under forgjengeligheten, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under, i håp om
at også skapningen selv skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom og nå frem til Guds barns herlige frihet.
For vi vet at hele skapningen sukker og stønner sammen helt til nå.
Og ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde, også vi sukker med oss selv mens vi venter på barnekåret, vårt legemes forløsning.
For i håpet er vi frelst. Men et håp som er sett, er ikke noe håp; for hvorfor håper noen på det han ser?
Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet.
Ånden hjelper i bønn og går i forbønn for oss
Og likeså kommer Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde; men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord.
Og han som gransker hjertene, vet hva Åndens sinnelag er; for han går i forbønn for de hellige etter Guds vilje.
Guds hensikt: forutkjennelse, kall, rettferdiggjørelse, herliggjørelse
Og vi vet at alle ting samvirker til det gode for dem som elsker Gud, dem som er kalt etter hans forsett.
For dem som han kjente på forhånd, dem har han også forutbestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.
Og dem som han forutbestemte, dem kalte han også; og dem han kalte, dem rettferdiggjorde han også; og dem han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.
Gud for oss; ingen anklage, Kristus går i forbønn
Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være mot oss?
Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle — hvordan skal han ikke da også gi oss alle ting med ham?
Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.
Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som døde, ja, mer enn det: som ble oppreist, som er ved Guds høyre hånd, og som også går i forbønn for oss.
Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus
Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd?
Som det er skrevet: For din skyld drepes vi hele dagen; vi er regnet som slaktefår.
Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller makter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen krefter,
verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.