Jeg er Sarons rose, dalenes lilje.

Som en lilje blant torner, slik er min elskede blant døtrene.

Som et epletre blant skogens trær, slik er min kjære blant sønnene. I hans skygge sitter jeg med lyst, og hans frukt er søtt for min gane.

Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg var kjærlighet.

Styrk meg med rosinkaker, forfrisk meg med epler, for jeg er syk av kjærlighet.

Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd favner meg.

Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gaseller og markens hinder, at dere ikke vekker og ikke oppvekker kjærligheten før den selv vil.

Hør, min elskedes røst! Se, der kommer han, springende over fjellene, hoppende over høyene.

Min elskede er lik en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak vårt gjerde. Han speider gjennom vinduene, titter gjennom gitteret.

Min elskede tok til orde og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom!

For se, vinteren er forbi, regnet er over og borte.

Blomstene viser seg på marken, sangens tid er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.

Fikentræet setter sine første frukter, og vinstokkene står i blomst og sender ut sin duft. Stå opp, min kjære, min vakre, og kom!

Min due i klipperevnene, i bergskrentens skjul, la meg se ditt ansikt, la meg høre din røst! For din røst er søtt, og ditt ansikt er vakkert.

Fang revene for oss, de små revene som ødelegger vingårdene, for våre vingårder står i blomst.

Min elskede er min, og jeg er hans. Han vokte blant liljene.

Før dagen kjøles og skyggene flykter, vend om, min elskede, og vær lik en gasell eller en ung hjort på Beters fjell.