Nattlig søken, gjenfinning og ed til Jerusalems døtre
På mitt leie om natten søkte jeg ham som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men fant ham ikke.
Jeg vil stå opp og gå omkring i byen, i gatene og på torgene, og søke ham som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men fant ham ikke.
Vekterne som går omkring i byen, fant meg. Har dere sett ham som min sjel elsker?
Knapt var jeg kommet forbi dem, da fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg grep ham og slapp ham ikke, før jeg hadde ført ham til min mors hus, til hennes kammer som fødde meg.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gaseller og markens hinder, at dere ikke vekker og ikke oppvekker kjærligheten før den selv vil.
Kong Salomos bæreseng og bryllupsprosesjon
Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen som røyksøyler, innhyllet i myrra og virak, i alle slags velduftende krydderier fra kjøpmennene?
Se, det er Salomos båre! Seksti væpnede menn er rundt den, av Israels helter.
Alle bærer sverd, øvde i krig; hver mann har sitt sverd ved hoften for nattens farer.
Kong Salomo laget seg en bære av Libanons tre.
Dens stølper laget han av sølv, dens ryggstøtte av gull, dens sete av purpur, dens indre utsmykket med kjærlighet av Jerusalems døtre.
Gå ut, Sions døtre, og se på kong Salomo med kronen som hans mor kronet ham med på hans bryllupsdag, på hans hjertes gledesdag.